Hopp til hovedinnhold
Min side

Kriminallitteratur gjennom tidene

https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwijtYOEj4_QAhXDliwKHQNpBP8QjRwIBw&url=https%3A%2F%2Fwww.pinterest.com%2Fpedrsen%2Fpapirklip-mennesker%2F&bvm=bv.137901846,d.bGg&psig=AFQjCNE_FtwXa7UtIcYTIEG_S8JR83rJqg&ust=1478349448789925

KRIM: Aud Jorunns gjennomgang av kriminallitteraturens historie (fritt etter hukommelsen), pluss en haug med personlige anbefalinger!

Den klassiske detektivhistorien

Edgar Allen Poe

Edgar Allen Poe sine spøkelseshistorier regnes som starten av det som senere kalles «kriminallitteratur». Poe levde tidlig på 1800tallet og er mest kjent for diktet «The Raven» som fortsatt får det til å ga kaldt nedover ryggen på meg.

Sherlock Holmes er den første av de geniale, gale, sære, vanskelige tenkerne som løser kriminalgåter ved hjelp av deduksjon. Han har med seg sin trofaste hjelper doktor Watson som på mange måter er med bare for å underbygge Holmes genialitet. Mange senere forfattere brukes det samme knepet ; blant de mest kjente er Agatha Christies Poirot og Hastings. Holmes går aldri av moten ; nye utgivelser og ikke minst TVserier og filmer kommer på løpende bånd.

Agatha Christie var og er fabelaktig ; ingen kunne som henne skape sitt eget univers. Innspilling etter innspilling av de samme historiene. Alltid like morsomt, mystisk og underholdende. Hun fant opp utrolig mange gode historier og behersker til fylde mange ulike kriminalsjangre : «Det lukkede rom», «den umulige forbrytelse», psykologisk thriller blant andre.

Jeg pleier si at etter Bibelen, Shakespeare og Agathe Christie er det ingen genuine historier igjen å finne på ; bare etterapninger og avarter… Men  tilbake til de klassiske fortellingene : Andre forfattere som bygger på samme lesten er :

  • Chesterton med den kloke Father Brown som hobby-detektiv
  • Maria Lang sine bøker fra Sveriges skjærgård med amatørdetektiven Puck og skarpsindige etterforsker Wijk.
  • John Le Carre er aller mest kjent for sine spion- og politiske romaner. Men de første han skrev var klassisk landsbykrim: «Mord av klasse» og «En liten by i Tyskland»
  • I samme tradisjon holder Hans Olav Lahlum sine fortellinger og det nyeste tilskuddet er Robert Galbraith (R.K.Rowling) sine bøker med privatdetektiv Cormoran Strike i hovedrollen. Fabelaktige, humoristiske spennende «snille» kriminalhistorier for Londonelskere og alle andre!

Må lese :

Privatetterforskeren : den hardkokte typen.

Raymond Chandler

Mange har skrevet og skriver om privatetterforskeren. Kanskje for mange! Men den som regnes som oppfinneren av den hardkokte sjangeren er Raymond Chandler som introduserte et stort publikum for Philip Marlowe. Han ble udødeliggjort gjennom Humphrey Bogarts eminente rolletolkninger av samme figur.

Gunnar Staalesen

Dashiell Hammet ga oss Sam Spade som også framstilles av Bogart på film. Dette er superpionerene innen den hardkokte sjangeren. Og de holder mål den dag i dag. Etterfølgeren er mange og jeg kan ikke nevne alle. Men navn som Lee Child, Harlon Coben, Michael Connelly, Denise Mina, Sue Grafton. Alle har sin egen  knalltøffe detektiv som går igjen i bøkene. Alle er tøffe i kjeften, aldri redde, i konflikt med politi, hevet over loven og det rettferdiges forkjemper.

I Norge debuterte Gunnar Staalesen i 1971 med politiromanene om Dumbo og Maskefjes. Men den han virkelig slo gjennom med er privatdetektiven med det store hjertet Varg Veum. Veum er utdannet sosionom og mange av Staalesen sine fortellinger handler om barnet ; det neglisjerte, det oversette, det mishandlete barnet.

Må Lese :

Politietterforskeren

Sjöwall & Wahlöö

I Sverige debuterte Sjøwall&Wahløø med romanserien på 10 bøker med Martin Beck og Gunvald Larsson som radarpar.Det var en eksplosjon av samfunnskritikk, humor og politisk krim. Fabelaktig. Disse satte standarden for mange av de nordiske fortellerne som kom etterpå. Men ingen er så stilsikre og underfundige som Sjøwall&Wahløø.

S&W bygget sine ideer på den fabelaktige amerikanske fofatteren Evan Hunter som under pseudonymet Ed McBain skrev utallige bøker om det Steve Carella som arbeider i det 87.politdistrikt i New York. Spennende, tøffe og knallharde historier. Hylende morsomme i tillegg. En personlig favoritt!

Jo Nesbø

Så kommer etterforskerne på løpende bånd : Dalgleish hos PD James, Gunnar Barbarotti hos Håkan Nesser. Anne Holt med Hanne Wilhelmsen, Karin Fossum med Konrad Sejer, Jørn Lier Horst med William Wisting. Andre store og gode er Ruth Rendell med inspektør Wexford og ikke minst Colin Dexter med vår kjære Inspektør Morse. Og selvsagt den superutfrika, fordrukne, elendige, ensomme, sære og geniale Harry Hole. Skapt av Jo Nesbø!

Må lese :

Politiketterforsker med lokalt tilsnitt

Donna Leon

Ganske mange gode forfattere forteller kriminalhistorier med lokalt tilsnitt . I tillegg til en god krimgåte får vi skildringer fra andre land og landskap. En liten geografi- og kultur-time i tillegg. Vi har Arnaldur Indridasson fra Island, Donna Leon fra Venezia, Ian Rankin fra Edinburgh. Ann Cleeves skriver fra Shetland, Matt Rees fra Palestina (Hebron, Gaza, Betlehem og Nablus). Stas for en leser som har bodd i Palestina!

Må lese :

Psykologiske thrillere

John Dickinson Carr

Det er mange spennende  psykologiske fortellinger som sitter igjen lenge etter at boka er ferdig. Historier som vekker uhygge og undring  - og som klarer å få fram noe foruroligende. Den første store som satte standard er John Dickson Carr : Sort messe. Skuuuummmel!

Må lese :

Spionromaner 

Jeg må innrømme at spionfortellinger ikke er blant det jeg liker aller best. Men en god spionroman gjort om til en god spionfilm er alltids verd noen timer! Men noen forfattere skriver så godt at det er for alle! Ken Follett er en av dem. Han kombinerer spionfortellingen med  dampende kjærlighet og til tider gode personskildringer. Og Jan Guillou ; en av mine store helter. Skriver om den politisk røde superspionen Carl Gustav Gilbert Hamilton så det damper av sidene.

Må lese :

Politisk krim

Jan Guillou

Ganske mange krim- og spenningsromaner har et politisk tilsnitt. Men det er ikke så mange av dem som først og fremst skriver for å belyse et politisk problem eller en samfunnsmessig utfordring. De beste av de beste gjør det ; Ingen har lært meg mer om den kalde krigens spionasje enn «Spionen som kom inn fra kulden» av mesteren Le Carre. Der er rollene snudd helt om. Vår alliertes mann er en fryktelig fyr og russeren en en flott fyr! Le Carre er min personlige helt ; en forfatter som ble bedre og bedre med årene. Så er det Guillou da som skrev den aller første romanen der palestinerne er heltene! For en som nettopp hadde bodd i Betlehem og blitt herlig frelst var det en nærmet hellig opplevelse!

Må lese :

Guillou, Jan : Den demokratiske terroristen , Rød Hane

Le Carre, John : Piken med trommestikkene ; Smileys menn ; Nattportieren ; Den evige gartner

 

Fortellinger med en tvist/mysterier

En populær trend som startet med «Flink pike» er fortellinger der alle lurer alle. Inkludert leseren. Ingen er det de gir seg ut for å være ; ingenting er som man tror. Ganske gøy de første gangene. Så litt oppbrukt. Men ok – underholdene

Må lese :

Aud Jorunns spesielle favoritter 

Jeg har lest ufattelig mange kriminalhistorier i løpet av mitt liv. Mange husker jeg litt av, mange har jeg selvsagt glemt. Men noen sitter seg som en påle  og vil ikke forsvinne. Det er noen fabelaktige bøker som kan måle seg med det beste som er skrevet uansett sjanger : Her kommer noen av dem :

Aldri har jeg lest en sterkere skildring av en fars kjærlighet til sin datter enn i denne krim-romanen. Aldri har jeg grått når noen dør i en krim-roman før. Men her silte tårer. Denne boka har alt ; spenning, svik, lidenskap, sorg, vennskap, oppvekst, familieliv. Alt.

Egypt for to og et halvt tusen år siden og Egypt i våre dager. Framvekst av ekstremisme og nydelig skildring av egypternes stolte historie og stolte natur. Spenning så det holder og lærdom i fleng

Le Carre på sitt beste. En rasende, men stillferdig fortelling om multinasjonale medisinske selskapers utnyttelse av afrikanske land og folk.

Sterk barnevernsskildring – spennende og vond. Men mest som et rop om at vi i storsamfunnet må se de forlatte, neglisjerte barna- Ellers kan det gå skrekkelig galt.

 

Ok. Det var det!

Sikkert masse mer jeg kunne nevnt og mange jeg kunne utelatt. Men sånn ble det!

Google+