Hopp til hovedinnhold
Lesetips for barn og unge

Ingen jul uten Prøysen

Ingen jul uten Prøysen

Jul er tradisjoner. Alt skal være som det alltid har vært. Og når jula kommer, må jeg ha min dose Prøysen. Jeg er ikke alene, alle bøkene biblioteket har om Snekker Andersen lånes ut før jul. 

Snekker Andersen

snekker Andersen

Hva er det egentlig med oss nordmenn og denne snekkeren? Historien om mannen som på julaften kolliderer på sparkstøtting med julenissen og bytter plass med ham for å gi gaver til nisseunga, ble  publisert som en liten fortelling i bladet Kooperatøren i 1957.  i 1959 fikk han bli med i boka Alle tiders gullhøne og i 1971 kom han som egen bildebok med Hans Normann Dahls illustrasjoner. I 1973 begynte NRK å sende historien om han på julaften og i år har han til og med fått sin egen film! Er det hedmarksdialekten? Er det stemningen, gjennomsyret av snillhet? Eller kanskje vi egentlig, dypest inne, tror på nissen? 

Det er mange som har illustrert Snekker Andersen og julenissen, men for meg er det bare en illustratør som skaper den "ekte" snekkeren, nemlig Hans Normann Dahl. Det er mange som har lest inn historien, men for meg er det bare to stemmer som kan lese den;  han Alf sjøl eller Svein Erik Brodal. Jeg fikk bildeboka i gave som liten, jeg hørte Alf Prøysen på barnetimen for de minste og var barn den gangen tv var lik NRK.

Min julaften starter når NRK sender Julemorgen. Når jeg har sett stillbildene fra boka ledsaget av Brodals koselige stemme, da er jula der. Om noen år er det kanskje filmen som oppnår kult-status.

 

 

 

 

Musevisa

musevisa. midthun

Hva er egentlig sammenhengen mellom mus og jul? Mus er jo egentlig skadedyr, men i jula synger vi om dem og de fleste barnehagebarn har vel lagd mus av halve nøtteskall. Har Prøysen en finger med i spillet?

Høsten 1946 ble Prøysen spurt om å skrive en sang til NRKs barneprogram "Barnetimen." Det var da han diktet Musevisa. Det går en vandrehistorie om at barnetimeonkel Lauritz Johnson var misfornøyd med slutten og forlangte en ny. Prøysen hadde nemlig latt musene bli spist av en katt og slikt kunne man ikke servere barna. En annen versjon sier at Prøysen skrev et siste nødvers som han aldri hadde tenkt å bruke, bare sånn for sikkerhets skyld, i tilfelle Johnson ikke likte mus.

Sangen ble spilt inn på plate (uten kattedrap) i 1949 og har vært elsket siden. Det samme året kom sangen ut som egen bildebok med illustrasjoner av Willie Nordrå. Dagens barn er kanskje mest kjent med Kjell Midthuns versjon. Selv har jeg skikkelig sansen for bildet av bestemor som gynger på en stor potet. 

 

 

Julekveldsvisa

julekveldsvis

Da jeg var liten, var jeg fullstendig overbevist om at Jesusbarnet ble født bak huset til en dame som het "mormor Matta." Der lå det en stall og mor hans og far hans var der - og så var det masse vanskelige ord som "børe ved" og "kute tel." Og hvorfor i all verden de måtte brenne opp julestjerna, nei det forsto jeg ikke. Men det gjorde ingenting, for melodien var så fin og når de spilte den i Ønskekonserten, måtte min mor synge den om og om igjen etterpå. 

Julekveldsvisa kom på trykk i Magasinet for alle i 1951 og i 1952 ga Prøysen den ut på plate. Opp gjennom årene har sangen gledet mange, både til husbruk og på konserter. Jeg syns fremdeles den er like vakker som første gang jeg hørte den, men blant dagens barn er kanskje en stille stund med Juleevangeliet, gulvvask og juletrepynting i ferd med å dukke under for popmusikken.

En veldig uvitenskapelig spørreundersøkelse blant bibliotekets små lånere, viser i alle fall at det er "Alt jeg ønsker meg" av  Marcus og Martinus som er sangen de fleste hører på før jul. 

 
Google+