Legenden om Paul og Paula

Det kan være vanskelig å forstå hvordan Legenden om Paul og Paula lyktes i å bli satt opp på kino i DDR. Hele filmen er gjennomsyret av en lite kommunistisk frihetstrang og et ønske om å skape sin egen lykke. Vi som ikke har opplevd det systemet som denne filmen er et opprør mot, vil ha vansker med å lese mellom linjene den direkte kritikk av politikken som ble ført og det menneskesyn regimet forfektet. Men vi skjønner en del. Til og med i tekstene til det populære bandet Puhdys ligger det ting for den som vet å lete.

Suksess

Legenden om Paul og Paula ble en stor suksess i DDR – og har et trofast publikum ennå. Det tok da heller ikke lang tid etter premieren før myndighetene ante uråd og mørkla filmen i pressen, før de etter hvert trakk filmen fra distribusjon.

Kjærlighetshistorie

Filmen er, som de fleste andre massive publikumssuksesser, en enkel kjærlighetshistorie om hvor vanskelig det er å finne den rette. Paul og Paula bor tvers over gaten for hverandre og har begge vært uheldige i valget av partnere. Karrierebevisste Paul bor i et av disse nye betongmonstrene, mens den lidenskapelige Paula sliter i en gammel leiegård. En kveld møtes de på discotek og legenden om disse to begynner. At begge har barn og Paul er gift kompliserer ting…

Fortsatt høy status

Ut av denne enkle historien stiger det frem en gripende fortelling med både absurde og poetiske innslag. Som et innblikk i livet og i musikken i Øst-Berlin anno 1973 er den helt uunnværlig. Opprinnelig skulle den kvinnelige regissøren Ingrid Reschke gjøre filmen, men ble drept i en bilulykke under forberedelsene og Heiner Carow fikk fullføre filmen, som ble dedikert til henne. Så sent som i 1998 ble en del av bredden til Rummelsburg-sjøen gitt navnet Paul-und-Paula-Ufer (der hvor en scene i filmen utspiller seg), noe som vitner om den status filmen fortsatt har for mange tyskere.