Hva leter du etter?
Jeg er døden av Elisabeth Helland Larsen og Marine Schneider

Barnet og døden - boktips om død og sorg

Under finner dere tips til noen bøker om død og sorg. Ved å trykke på linkene, ser du om bøkene er inne og kan lånes ved Sølvberget.

Vi vil helst ikke forholde oss til døden i vårt moderne samfunn, men den kommer, både døden og den smertefulle sorgen. Selv om dagens foreldre har forstått at døden ikke skal ties ihjel, slik man ofte gjorde for 30-40 år siden, er det likevel vanskelig å vite hva vi skal si om døden hvis barna spør. Da kan det være fint å finne en bok om temaet som man kan lese sammen.

Bonsai: en liten bok om døden av Simon Stranger og Hilde Hodnefjeld

Da mormor ble syk og måtte flytte hjemmefra, fikk jenta Bonsaitreet hennes. Mormor lå lenge på sykehjem før hun døde. Så lenge at jenta glemte Bonsaitreet. Så lenge at jenta av og til ble lei og tenkte stygge tanker om at mormor kunne bli ferdig med å dø, fordi mamma og pappa besøkte mormor så mye og ikke hadde tid til henne. Nå er både mormor og treet døde og innimellom tror jenta at det er hennes skyld.

Heldigvis finnes det forståelsesfulle voksne som trøster og forklarer at alle kan tenke slemt. Og heldigvis kan treet reddes, det var bare inntørket og trenger vann. Men mormor kan ikke vannes, hun skal begraves og samtalene med de voksne gjør at sorgen kan slippe fram.

Simon Stranger har skrevet en fantasisk fin bok om livet og døden som er både poetisk og jordnær på en gang. Han tar for seg spørsmål som barn stiller seg i forbindelse med død og begravelse, også misforståelsene. Hilde Hodnefjell følger opp med stemingsfulle, sterke illustrasjoner fra begravelsesbyrå og kjølelager. Barnet ser for seg mormor i kjøleskapet til butikken, midt mellom melk og smør og da tegner Hodnefjeld det.

"Døden angår barna også. Mange har mistet eller kommer til miste besteforeldre eller andre. Det er viktig at barn også får verktøy til å se at tanker om døden verken er skummelt eller farlig." sa Simon Stranger i et intervju med NRK da boka kom ut.

Farvel, herr Muffin av Ulf Nilsson og Anna Clara Tidholm

For mange barn er det første møtet med døden nettopp det at et kjæledyr dør. Her følger vi et barns undring og sorg over at et elsket kjæledyr nærmer seg slutten av livet. «For pappa sier at gamle marsvin plutselig kan dø.»

Herr Muffin har hatt et godt liv. Da han var ung og sterk, kunne han bære en hel agurk, han har vært gift og hatt kone og barn og han har fått masse kos gjennom hele livet. Han regner selv ut at det må være over 7000 kjælestunder.

Og når døden endelig kommer, er Ulf Nilsson så totalt på barnets side! Ingen sier «han var jo bare et marsvin, dette kommer du over.» Selvfølgelig skal herr Muffin ligge på Lit de parade. Selvfølgelig burde flaggene henge på halv stang. Selvfølgelig burde de si det på tv og avisene skrive om det. Herr Muffin blir begravd i et hjørne av hagen sammen sin yndlingsmat, agurken, og de forståelsesfulle voksne er med og synger begravelsessalmer. (Og for de som skulle komme opp i en sånn situasjon, fins det et passende lite utvalg av salmer på bokas siste side.)

Barnet i boka grubler over hvor herr Muffin og andre marsvin havner når de dør. Vi får ikke noe svar og det er heller ikke viktig, tenker jeg. Kanskje fins det en egen marsvinhimmel, sier hen? Da håper jeg at herr Muffin og alle de andre hyggelige marsvinene jeg har kjent, havnet der!

Lillesøster og Mimmi av Kari Grossmann

Lillesøster og mamma er på vei til kirkegården for å plante blomster på graven til oldemor Mimmi. Lillesøster spør om døden og mamma svarer så godt hun kan.

De som er ganske små, har også store spørsmål om livet og døden. Dette er en enkel og klok bok for dem. Kari Grossmann er en av norsk barnelitteraturs veteraner. Hun fikk, høyst fortjent, Bragejuryens hederspris i 2017 for å ha «formgitt og formidlet barneblikket og barnlig nysgjerrighet med sjarm, alvor og lekenhet i mer enn femti år.» Det klarer hun å gjøre i denne boka også. Lillesøster på 3-4 år stiller akkurat de samme spørsmålene som de 3-4-åringene jeg kjenner, kunne ha gjort.

Sam og Noa og den stakkars kaninen under solbærbusken av Karin Kinge Lindboe og Elisabeth Moseng

Under solbærbusken ligger det en fin kanin. Helt, helt stille ligger den, uten å puste og Sam og Noa skjønner at den er død. Da må den begraves! Men hvem er det som egentlig eier den, tro? Sam og Noa finner ut at det var Aidas kanin og sammen arrangerer de tre barna begravelse.

Døden kan komme brått på barn av og til, hvem har vel ikke funnet ei død mus eller et insekt under lek. Denne boka er noe så uvanlig som ei lesetreningsbok for 6-7 åringer om døden, med korte setninger, store bokstaver og mange illustrasjoner. Den er selvsagt like fin til å lese høyt for de mindre barna. Karin Kinge Lindboe skriver med innsikt om barn hverdag.

Sorgav Anna Fiske

Hvordan forklare det å sørge for et barn som ennå ikke eier det riktige begrepsapparatet? Jo, da tegner du en som er veldig, veldig lei seg. Så trist at det er tårer utenpå hele boka. Og siden sorg kan se forskjellig ut, må det være forskjellige tegninger. Og så kan dere snakke om tegningene.

Sorg er en av 7 titler i Anna Fiskes Følelsesbibliotek. "Min tanke med bøkene i følelsesbiblioteket var at de kan være et redskap til å snakke om ting som kan være vanskelige å sette ord på, at illustrasjonene skal åpne opp, teksten vekke nysgjerrighet", sier Anna Fiske om bøkene.

Når livet blir trist av Monica Lund Osther

Stella vet at mamma har en type kreft hun ikke kan bli frisk av, men hun tenker ikke så ofte på det. Mamma er jo nesten akkurat som før. Men denne dagen har mamma triste nyheter som får frem mange spørsmål om sykdom, liv og død. Samtidig får bestevennen hennes Sander triste nyheter om bestemor. Da blir tankene og refleksjonene rundt sorg enda flere og dypere. (Forlagets omtale) Monica Lund Osther er utdannet pedagog og har selv kreft.

Jeg er Døden av Elisabeth Helland Larsen og Marine Schneider

Døden er en blåkledd pike med rosa sykkel. Hun kommer på besøk til oss alle, mennesker og dyr, store og små, men hun kommer som oftest til de med rynker. Hun bor sammen med Livet og begge er like viktige. "Livet og jeg finnes i alt som starter eller stopper" står det i teksten. Hvis Døden blir borte, hvordan skal det da bli plass til alt det nye som gror og alle de nye som fødes?

Elisabeth Helland Larsen er leder for sykehusklovnene og har jobbet med barn på sykehus, i krise og i flyktningleire i 20 år. Denne boka hører også med blant mine absolutte favoritter. Så rett på sak og likevel så poetisk og vakker. Her er det ingen omskrivninger som kan skremme eller skumle framstillinger av en ond mann med sort kappe og ljå. Døden kommer som en hjelper og bare når hun må.

Pappaen min bor i himmelen av Björg Thorhalllsdottir

Denne boka ble til etter at Bjørg Thorhallsdottir ble enke og lette etter en barnebok for å forklare den lille sønnen sin om døden. Boka har lite tekst, det meste sies i illustrasjonene. Den handler om hva gutten og pappaen gjorde før, hvor redd gutten ble da pappaen ble syk, og om savnet etterpå.

Farvel, Rune av Marit Kaldhol og Wenche Øyen

I 1986 ble bildeboka Farvel, Rune utgitt for første gang. Den gis stadig ut i nye opplag og har blitt en klassiker innen sorglitteratur.

Sara og Rune er bestevenner og leker sammen hver dag. "Ver forsiktige viss dokke går opp til dammen!" roper mammaen. Og det skal de selvsagt være. Men Sara mister votten sin i dammen og går tilbake etter en tørr. Når hun kommer tilbake, ligger Rune der med ansiktet ned i vannet. Vi følger Sara gjennom begravelsen, på kirkegården og ikke minst, gjennom sorgen.

Det var mange som reagerte på boka da den kom ut. Både på at det var et barn som døde, at illustrasjonene var så sterke og at forfatteren fortalte at kista ble lagt i et hull i jorda. Det kunne barn få mareritt av! Javisst er det en hjerterivende trist fortellling om vennskap, død og sorg, men det ER en samtalebok. Den trenger ikke leses fra perm til perm, og barnet skal sitte sammen en voksen og lese.

Hvor gammel blir en bølge? av Eli Rygg

Benjamin er syk og skal dø. Det vet alle. Benjamin selv, bestekompis Torkild, mamma og pappa og alle klassekameratene. Alle vet at Benjamin ikke kommer til å leve til han blir stor, alle er lei seg for det og derfor snakker de om det. Vi følger Benjamin og vennene gjennom innsiktsfulle samtaler om døden. Vi får bli med på begravelse og sorg i etterkant. Boka har korte kapitler, en voksen fortellerstemme, og jeg syns barnet som blir lest for bør ha begynt på skolen.

Eli Rygg er utdannet barnepleier og er opptatt av at barn og voksne må kommunisere sammen og lære seg å takle vanskelige tema. Da hun som 14-åring mistet moren sin, ble hun ikke involvert i noe. De voksne hadde hemmelige, fortvilte samtaler hun ikke fikk bli med på, og de lot som ingen ting når hun var til stede. Eli Rygg mener det er skadelig for barn at vonde tema forties og ønsker at bøkene hennes skal åpne opp for samtaler.

Kule kidz gråter ikke av Jacques Vriens

Akkie er en av klassens tøffeste jenter. Hun spiller fotball og tar gjerne en slåsskamp om hun mener at hun har blitt urettferdig behandlet. Tøffheten kommer godt med den dagen det viser seg at pustebesvær, sår hals og blåflekker som ikke forsvinner, skyldes leukemi. Boka følger Akkie og klassen gjennom hverdagsliv, planlegging av klassetur og avskjedsforestilling for foreldrene - og ikke minst sykehusbesøk. For mens livet går sin gang, blir Akkie stadig svakere.

Dette er en veldig fin og trist bok. Hovedpersonen Akkie har levd, hun var Jacques Vriens elev og het Anke. Dette er boka som han skrev fordi han lovte henne det, rett før hun døde av leukemi. Boka er en klassiker i Nederland, og det er laget både en nederlandsk og en norsk filmutgave.

To veldig bra fagbøker for barn er svenske Pernilla Stalfelts Dødenboka og den norske psykologen Atle Dyregrovs Hva skjer når vi dør. Stahlfelt bruker humoristiske tegninger, Dyregrov fotografier, men begge forklarer veldig seriøst hva som skjer med kroppen, om begravelse og hva folk tror hender etterpå. "Sånn er det for alle; først er vi der ikke, så blir vi født, så lever vi, og til slutt dør vi." står det i Dyregrovs bok. Og så enkelt kan en si det.

Til slutt: Som forelder kjenner du deg selv og barnet best. Hvis du vet at dere kommer til å hulke dere gjennom bøkene, er det lov å si at " Vet du, jeg vil gjerne lese for deg og svare på det du lurer på, men akkurat nå er jeg så lei meg at jeg ikke vet om jeg får det til." Og det er mye trøst i å finne noe man kan le av sammen også.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙