8 boktips for 8. mars

Åtte av Sølvbergets kvinnelige ansatte har blitt utfordret til å komme med boktips til kvinnedagen 8. mars. Her er tipsene de kom med.

Siri anbefaler De andres land og Se oss danse av den fransk-marokkanske forfatteren Leila Slimani, som kommer til Kapittel i høst.

De andres land (2021) og Se oss danse (2023) utgjør første og andre bind i en planlagt trilogi inspirert av Slimanis egen fransk-marokkanske familiehistorie. De andres land utspiller seg på landsbygda utenfor byen Meknès under kolonitiden, fra etterkrigstiden og frem til frigjøringen av Marokko i 1956. Her er det moren Mathilde som er hovedperson. Se oss danse handler mest om datteren Aïcha, som returnerer til Marokko i 1968 etter fire års medisinstudier i Strasbourg. I Frankrike står studentene på barrikadene og krever samfunnsendringer, men tilbake i Marokko møter Aïcha et stokk konservativt samfunn.

Aftenposten omtalte De andres land som «fargerik», «sensuell» og «obligatorisk lesning», og bøkene gir et veldig interessant innblikk i kvinneliv i Marokko både under kolonitiden og etter frigjøringen i 1956.

Sofie anbefaler to bøker, begge beskriver unge kvinner med en skjebnesvanger oppvekst. Dødevaskeren av Sara Omar og The Mars Room av Rachel Kushner.

Kurdistan, 1986. Frmesk blir født, uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at spedbarnet skal omskjæres, men moren er redd for at det skjøre barnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun ektemannens trusler om å begrave datteren levende. Moren ser bare én utvei, å la henne vokse opp hos sine egne foreldre.

Frmesks mormor er dødevasker, en som tar hånd om døde jenter og kvinner drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men etter hvert som tiden går blir det umulig å skjerme barnebarnet mot truslene som nærmer seg fra alle kanter. Hun vokser opp i et svært urolig område preget av vold, krig og folkemord, noe som danner bakteppe for denne romanen om et ekstremt utsatt jenteliv.

Romy Hall soner to livstidsdommer for å ha drept en mann som forfulgte og plaget henne. På innsiden av murene er dagene endeløse, fylt av meningsløse gjøremål. Det er de fargerike personlighetene blant de innsatte – og historiene de forteller - som gjør hverdagen levelig. De snakker med hverandre gjennom kloakkrørene og drikker sprit framstilt i noens gamle sokker.

På utsiden av murene har Romy minner fra en tøff oppvekst i San Francisco og fra den tiden hun jobbet på strippebula Mars-salongen. Men det mest verdifulle hun har, er den sju år gamle sønnen Jackson som bor hos moren hennes. Da moren dør, blir sønnen tatt hånd om av myndighetene, og Romy blir desperat etter å hjelpe ham. (norsk tittel: Mars-salongen)

Hannah anbefaler en TED-talk omgjort til essay. Vi burde alle være feminister av Shimamanda Ngozi Adichie. og Kvinner i filosofien av Kristin Gjestdal og Dalia Nassar som kommer til Sølvberget for bokprat og Kiellandsalong.

Hva betyr feminisme i dag? I dette personlige essayet, som stammer fra Adichies anerkjente TED-foredrag ved samme navn, introduserer hun leseren for sin definisjon av feminisme i det 21. århundret.

Adichie bruker egne opplevelser for å utforske hva det vil si å være kvinne i dag, og oppfordrer til at vi alle burde være feminister.

Finnes det kvinner i 1800-tallsfilosofien? I aller høyeste grad! For første gang på norsk presenteres arbeidene til ni kvinnelige filosofer i tradisjonen fra romantikk til fenomenologi: Germaine de Staël, Karoline von Günderrode, Bettina Brentano von Arnim, Hedwig Dohm, Clara Zetkin, Lou Andreas Salomé, Rosa Luxemburg, Edith Stein og Gerda Walther.

Samlingen tydeliggjør deres sentrale stilling innenfor bevegelser som tysk idealisme, sosialisme, marxisme og fenomenologi. I en klar og engasjerende stil diskuteres sentrale spørsmål som: Hva er sannhet? Hva ligger til grunn for menneskelig fellesfølelse? Hvordan bør mennesket forholde seg til naturen? Hvordan bør det forholde seg til seg selv? Hvordan kan vi best tenke omkring kjønn og identitet? Hvordan bør vi respondere på sosial urettferdighet? Hva er den mest produktive forståelsen av menneskelig evne til empati og fellesskap?

En samlende tråd gjennom samlingen er de enkelte filosofenes ønske om å skrive tilgjengelig, engasjert og henvende seg til et bredere publikum. Redaktørenes innledninger gir en oversikt over kvinners plass perioden og presenterer hver av de ni filosofene med henblikk på deres historiske betydning så vel som deres relevans for oss i dag.

Charlotte trekker frem to titler som har vært med på å sette debatten i Europa. Samtykket av Vanessa Springora og Jente, Kvinne, Annet av Bernardine Evaristo.

Forfatteren Gabriel Matzneff var omtrent 50 år da han møtte den 13 år gamle Vanessa Springora i et middagsselskap. I tiden etterpå sendte han brev til henne, opptil flere ganger om dagen.

Vanessa ble overveldet av oppmerksomheten. Hun var fortsatt et jentebarn, men her var det noen som behandler henne som en voksen, og som kunne fylle tomrommet etter tapet av en far. Da Vanessa ble 14 år, innledet de to et seksuelt forhold. Omverdenen synes ikke å ta notis av aldersforskjell og styrkeforhold. Det var tvert imot en etablert sannhet at Matzneff foretrekker svært unge jenter og gutter. Han priset kjærligheten mellom dem i dagbøkene sine, og det ble til utgivelser som vant ham annerkjennelse og prestisjetunge priser.

Men for Vanessa ble forholdet etter hvert svært destruktivt, og skylden for dette la hun på seg selv. Samtykke er Vanessa Spingoras oppgjør med en fortid som har hjemsøkt henne, og en kultur som tillot at dette kunne skje. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tolv forskjellige kvinner forteller sin historie i Jenter, kvinne, annet. Stemmene deres er ulike, men felles for dem er at de alle er på leting etter noe. Det være seg en felles fortid, en meningsfylt fremtid eller noen å elske. Det å bli sett av en mor eller far, finne tilhørighet - eller bare finne et glimt av håp.

Til sammen blir de tolv stemmene til en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp som gir oss et nytt bilde av England. Boka vant en rekke priser da den kom ut, den ble anbefalt av Barack Obama og vant Bookerprisen i 2019. Omtalen er utarbeidet av BS.

Eli anbefaler en nær, morsom og aktuell roman om hviteprivilegier og rasisme i USA. Litt av en tid av Kiley Reid.

Emira blir anholdt på et supermarked for å ha «kidnappet» det hvite barnet hun er barnevakt for, og det setter i gang en eksplosiv kjedereaksjon av hendelser. Sjefen hennes, Alix, er en feministisk blogger med et personlig «brand» og utelukkende gode hensikter, og hun bestemmer seg for å gjøre ting godt igjen. Men Emira er formålsløs, blakk og skeptisk til Alix' ønske om å hjelpe. Når hun møter på noen fra Alix' fortid, fører det de to kvinnene ut i en virvelvind av hendelser som snur opp ned på alt de tror de vet - om seg selv, om hverandre og om privilegienes rotete dynamikk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Rebekka anbefaler en oppsiktsvekkende og ubehagelig roman fra et av nordmenns favoritt feriesteder. Sangfugler av Christy Lefteri

Nisha bor på Kypros og jobber som barnepasser og hushjelp. Hun forlot hjemmet sitt på Sri Lanka for å tjene nok til å forsørge datteren, som hun har etterlatt hos en venn. En kveld drar Nisha ut på et mystisk ærend og blir borte. Politiet avskriver forsvinningen som enda en rømt arbeider. Petra, kvinnen som har ansatt Nisha, bestemmer seg for å lete etter henne på egen hånd. Hun forsøker å gå i Nishas fotspor de siste dagene for å finne ut hvem hun har truffet, og det som møter henne er en forstyrrende ny innsikt i de mørke sidene av migrantarbeideres liv og hvilke farer de utsettes for. Boken inngår i BS Bestselgerabonnement. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ragnhild anbefaler en annerledes krim fra Nigeria. Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite

Korede elsker lillesøsteren Ayoola. Når Ayoola ringer henne i harnisk under en middag vet hun hva som forventes av henne: blekemiddel, gummihansker, og en stoisk ro. Dette er den tredje gangen Ayoola har kvittet seg med en kjæreste i det hun påstår er selvforsvar, og den tredje gangen Korede har måttet kaste seg rundt og skjule sporene etter den dødelige lillesøsteren sin. Hun burde kanskje melde fra til politiet for den mannlige nigerianske befolkningens skyld, men hun lever etter livssynet at familie kommer i første rekke - helt til Ayoola begynner å date Koredes kollega. Korede har vært forelsket i ham lenge, og hun vil ikke se ham ende opp med en kniv i ryggen, men å velge den ene er å forråde den andre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Anne Helen trekker frem to bøker om historiske kvinner, fotograf Cindy Sherman og komponistene Nadia and Lili Boulanger av Caroline Potter.

Pioneers in their fields and two of the best-known women in music in the twentieth century, Nadia and Lili Boulanger have previously been considered in isolation from one another. Yet, as Caroline Potter's new book demonstrates, their careers were closely linked during Lili Boulanger's short life (1893-1918) and there are several intriguing connections between their musical works.

This biography also provides the first full analysis of the Boulanger sisters' musical styles, placing them within the context of French musical history. Their lives are also a case study in the issues of gender which surround music making even to the present day. Despite an unusually privileged upbringing, Nadia and Lili Boulanger exemplify the struggle women experienced when attempting to enter the professional music world. Lili became the first woman to win the Prix de Rome in 1913, and Nadia gained second place in 1908. Yet in spite of this initial success, Nadia Boulanger was to give up composing in her thirties and devoted the remainder of her long life to teaching. Her pupils included several of the great composers of the century, including Aaron Copland and Elliott Carter.

This book, focusing on their musical careers, is essential reading for anyone interested in French music of the twentieth century.

- "For more than thirty years now, Cindy Sherman has been visualizing a whole gamut of role models and female identities. ... Contrary to popular belief, the famous Untitled Film Stills (1978-80) are not her earliest works, but rather those photographs she took as a student in Buffalo between 1975 and 1977. During those years, Sherman made playing with disguises her artistic concept, producing numerous previously unknown photographs that unite a striking number of theatrical elements. Using a variety of wigs, make-up, mimicry, gestures, expressions, and costumes, Sherman reveals different social identities by playing different roles. Gabriele Schor, director of the SAMMLUNG VERBUND, has performed a scholarly assessment of the conceptual beginnings of her oeuvre and is now publishing a catalogue raisonnâe of her early work."--Publisher description