/**/ Hopp til hovedinnhold

Alle ords opphav

Alle ords opphav

Sølvberget ble 30 år i november, og har gjennomgått en runde med oppussing. Vi har nye gulv, nye møbler, nye rom, nye hyller... Men poesien er kommet litt dårlig ut denne gangen.

 

Diktene har ikke fått noen ny hylle, eller noen god, fast plass. De står litt bortgjemt, midlertidig og umotivert inne på Filmbiblioteket. Er poesien Sølvbergets stebarn?

Nei – langt ifra. Vi har tatt mange diktsamlinger ned i første etasje, og inntil videre gitt dem en egen bokøy. På sikt er planen at all poesi skal stå på platået i andre etasje, lett tilgjengelig for utlån.

Pasolini

 

Forsømt

Det er imidlertid ikke bare Sølvberget som har forsømt diktene sine. I det norske samfunnet og kulturen forøvrig får ikke lyrikk nok oppmerksomhet, og forfattere tjener gjerne lite på å gi ut diktsamlinger.

I vår la også NRK ned kvalitetsradioprogrammet Diktafon, til høylytte protester fra lyrikere og poesiinteresserte. Med dette forsvant den flaten landets eneste riksdekkende kanal hadde for seriøs kritikk og formidling av poesi.

Brecht

 

Lyrikk – språkets mor

Lyrikk er den eldste skjønnlitterære sjangeren, og den blir karakterisert som språkets mor: «Poesien er en litterær sjanger som er eldre enn romanen, krimboka og kaffeslaberasutgivelsene som preger norske hjem. Diktet er i slekt med skapelsesmytene, middelalderballadene og Edvard Munchs Skrik. Diktet er alle ords opphav», heter det i Stuntpoetenes historie (2016) av Thor Sørheim.

Stuntpoetenes historie (Flamme forlag)

Poetene blir også ofte betraktet som de ordentlige forfatterne, som de egentlige kunstnerne – på godt og vondt, og poesien har fått et ufortjent rykte på seg for å være utilgjengelig, liksom ikke for alle. Derfor er ”bruksdikt” et begrep som blir trukket fram av lyrikere som Inger Elisabeth Hansen. Hun vil at vi skal ta poesien i bruk. For trenger vi ikke lyrikk når vi tenker oss om?

 

Poesiens vesen

Jo, og vi bruker den allerede til en viss grad. Vi leser dikt i bryllup og begravelser, og lyrikk er det vi griper til når noe som det ikke finnes ord for inntreffer, 22.juli for eksempel. Her ble spesielt Til ungdommen (1936) av Nordahl Grieg et slags samlende løfte om håp da alt fortonet seg som meningsløst og vondt.

Kjernen i poesien er nemlig billedspråket, som fungerer som en bro mellom det innvendige og abstrakte, og det ytre og konkrete. Slik kan poesi gi oss innsikter og forklaringer som er vanskelige å finne andre steder (billedspråk og poesi kan imidlertid dukke opp i alle de litterære sjangerne, også i sakprosa…) Men det er dette som er poesiens vesen, og det som gjør den uunnværlig.  

Rilke

 

Gammel og ny lyrikk

På Sølvberget kan du finne alt fra lyrikk av antikke poeter som Sapfo og Horats, til Øyvind Rimbereids nye langdikt Lenis plassar (2017). Dette diktet baserer seg riktignok på den gamle myten om Orfeus og Evrydike, men oppleves likevel som høyst relevant. Lenis plassar er også delvis skrevet på Stavanger-dialekt – noe som fungerer overraskende godt som poesi.

Cecilie Løveids Brageprisvinnende Vandreutstillinger (2017) er også en ny diktsamling det er vel verdt å få med seg.  

Google+