Hva leter du etter?

Kvinner, bøker og historier

I anledning 8. mars blåser vi liv i lesetipsene som bibliotekar Aud Jorunn Aano skrev ned med tanke på kvinnedagen.

Teksten under handler om skjønnlitteratur, og på faktabiblioteket finner du i tillegg en mengde utstilte fagbøker, som Feministsvin (Ariel Levy), Marie Høeg (bildet, av Brit Connie Stuksrud), Født feminist (Marta Breen), Blåstrømper (Karen Thue), Filosofiens annet kjønn (Tove Pettersen) og Er mamma egentlig et menneske? (Kristi Kraft. (Ja, hun heter det.)). Sistnevnte er en samling intervjuer som forfatteren har foretatt om hvordan det egentlig er å være mor i dag, om alle de motstridende tanker og følelser man lever i fordi man har blitt mor. Filosofiens annet kjønn er en introduksjon av den feministiske filosofien. Den viser hva feministisk filosofi er, hvordan den kan brukes i tekstanalyse og i møte med en kjønnet virkelighet.

Vi har også med biografier om nobelprisvinner Jane Addams, samfunnsoppbygger og folkeopplyser Ingrid Eide, stifteren av Norske kvinners sanitetsforening Fredrikke Marie Qvam, og norske motsandskvinner i boka Kvinnekamp (Kristin Hatledal).

Over til romaner.

Her er Aud Jorunns historie:

Jeg har aldri hatt forfatter i magen, men alltid vært en god leser. I mine velmaktsdager leste jeg rundt 300 bøker i året, men nå er antallet nede på et par hundre. I forbindelse med 8.mars vil jeg legge vekt på de kvinnelige forfatterne - og noen menn som jeg setter stor pris på. Dette er min litterære historie.

Det begynte på ungdomsskolen: Min strikse norsklærer som ikke syntes jeg var snill nok, fikk et eget blikk da vi i 9.klasse leste utdrag av «Sult». I en passasje hermer den navnløse etter en halt kvinne:
- Læreren: "Hvorfor gjør han det?"
- Jeg: "Kanskje han føler seg halt inni seg??"
Jeg glemmer ikke det anerkjennede blikket jeg fikk av min sinte lærer, og der og da forstod jeg at litteraturen og tolkningen/forståelsen av den ligger for meg. Jeg har aldri hatt forfatter i magen, men alltid vært en god leser!!

Min lesehistorie

I stikkords form begynner min lesehistorie på slutten av ungdomsskolen og begynnelsen av gymnaset:

Torborg Nedreaas : Musikk fra en blå brønn. handler om Herdis og hennes barneliv i Bergen. Hennes reise til å bli en ung kvinne. Spesielt skildring av en reise med båt der hun treffer en ung mann (men mye eldre enn henne). Den uutsagte følelsen av sanselighet, av kroppens forventning gjorde inntrykk på en sart sjel.

Cora Sandel : Alberte og Jakob har noe av det samme : en beskrivelse av den frysende, veloppdragne jenta fra middelklassens møte med sjømannen Jakob. Wow. At et kyss kan være så spennende. Se til Cora Sandel alle dere sexfikserte damer! (Fifty Shades kan bare gå og legge seg. Det er jo for så vidt det de gjør hele tiden og gisper og gisper) I novellen Carmen og Maya finner vi igjen denne glitrende pennen. Maya den søte almennpiken med sin forlovede. Carmen med den brune tynne kroppen og den sensuelle latteren. Forloveden som snur seg 3.gang. Maya som blir sviktet av hans blikk. (og så gol hanen for 3.gang)

På bibliotekskolen er det spesielt to bøker jeg vil nevne: Hjertet er en ensom jeger av 22 år gamle Carson McCullers. Menneskers uendelige ensomhet, Menneskers utrettelige jakt på kjærlighet. De marginale i oss og blant oss. En tidlig mosaikkroman – står støtt ennå. Dett samme gjør Sylvia Plath: Glassklokken. Den beste fortellingen ever om psykose. Jenta forsvinner inn i sin egen verden. Og blir der. Sorg, tristhet, depresjon. Utrolig godt beskrevet. At det er Sylvia Plaths egen historie gjør det ikke mindre sårt.

Den store kvinnelitteraturen på 70- og 80-tallet

Fabelaktige bøker. Kvinnelivene skildret med ekthet og stolthet. Kvinnene ble spennende. Fødsler, småbarnstid, hverdagsliv med familie eller uten ble verdifulle.

Bjørg Vik gjorde det med Nødrop fra en myk sofa og Det grådige hjerte : lystige elskovsfortellinger med kvinner og kvinner nytelse i sentrum, Å for en herlig tid! Dea trier Mørch gjorde det med Vinterbarn. Deilig dansk roman fra en fødestue. Alle kvinner som har barn, alle som har født, alle som har vært på besøk hos den nyfødte og dens mor kjenner samhørigheten.

Så kom frigjøringen og seksualiteten og valgfriheten : Marilyn French: Det blødende hjerte. Som så mye bra og så mye dumt, kom også denne fra Amerika. Først Kvinner så denne. French ble lest av damer over hele verden. En eksplosjon av tanker, spørsmål og valg. Skal kvinner alltid følge menn? Skal kvinner velge noe annet enn menn og familie.

Erica Jong : Jeg tør ikke fly ble slukt. Den var mer vågal enn French med ganske så beskrivende scener. Men det var frigjøring og kvinneliv og egne valg som stod i fokus. Menn var svært elsket, men ikke for enhver pris. På mange måter en eksplosjon av livsglede og følelse av å kunne være uovervinnelig!

Også forfattere som Fay Weldon : Venninner og Praxis ga store lesegleder og masse humor.

Hovedtrekk i denne tiden er optimisme og humor, glede og frigjøring, sex og kroppsglede, som Salomos høysang med kvinnesperspektiv

Fra 80-tallet til i dag

Oppvekstromaner i utkanten av Oslo. Særlig Tove Nilsen slo an med sine fine enkle snille oppveksthistorier. Vi har så massevis av bøker om gutters oppvekst - men faktisk ikke så mange om jenter og oppvekst (vi har jo Herdis da!)

Noe skiller seg ut : Margaret Skjelbred: Gulldronning, perledronning. For en historie, for en fortelling, for et eventyr. Tenk å skrive en så vond historie på en så vakker måte. Tenk å skildre en gammel bestefar som "eventyrer" sin datterdatter ut av et traume.

Merethe Lindstrøm vant Nordisk Råds litteraturpris i 2011 for Dager i stillhetens historie. Dette er en av de bøkene som ikke slipper ta i meg. Noen av de bildene hun skapte i meg – stille og vart – lever så sterkt i meg at det nesten gjør vondt. To scener vil jeg aldre aldri glemme.

Linn Ullmann likte jeg godt fra første boka – nesten mot min vilje. Det hadde vært litt kulere å si at nei, dette var ikke noe særlig. Men Linn forteller gode historier, litt gammeldagse kanskje. Men det er en fryd å lese dette lett forståelige universet til Linn Ullmann. Litt magisk, litt frekt, litt morsomt og litt sårt.

Ut i verden

Den store første bølgen med historier fra undertrykte kvinner /ofte dobbelt eller trippelundertrykte : kjønn, farge og seksuell legning) møtte med med Alice Walker: Fargen bortenfor. En vakker, vond og sår historie om kvinneundertrykking. En av de få gangene filmen er bedre enn boka : hvem kan glemme «sisters» sang til Celia og dansen inn i kirken! Også Toni Morrison har mange sterke historier, men ingen gjorde mer meg meg enn «Fargen bortenfor»

Vestens kvinner begynte å fortelle om sine møter med de andre. En av de første og verste er «Ikke uten min datter» som gikk som er farsott i starten av 80tallet. Historien er sikkert sann, men det er noe med bruk av adjektiver som er helt gjennomført : alt iransk er «unormalt» ingen spiser, de «gafler i seg» , ingen prater, de «kakler» og så videre og så videre. Stygt er det! Men så kommer kvinners egenopplevde erfaringer – når en egyptisk kvinne fra Kairo forteller om det voldsomt mannsdominerte menneskesyn; da skal vi lytte. Nawal al-Saadawi : Firdaws, en kvinne på nullpunktet gjorde et sterkt inntrykk. Og like sterkt var det å møte henne på Kapittel tidlig på 2000tallet.

Etter den tid pøses det på med multikulturelle historier, med immigranthistorier og kvinner med vakre-nakker-historier. Mye bra, noe søtsupper og mye pådetjevne.

Les gjerne Lykke og glede av Amy Tan. Les selvsagt Isabel Allende : Åndenes hus. En av verdens kjekkeste bøker om 4 generasjoner styrke i kvinner. Magisk og realistisk. Rått og ømt , kjærlighet, hat, politikk, klassesamfinn. Denne boka har alt hjertet og kroppen kan begjære.

Les Susan Abulhawa : Morgen i Jenin. En fabelaktig bok som forteller om palestinernes lidelser gjennom mange mange tiår. Mitt palestinahjertet gleder seg over at en såpass direkte fortelling blir besteselger.

Så må vi ha noe herlig og underholdende og festlig

Siri Hustvedt har i noen av sine bøker slappet helt av fra «flink-pike-syndromet» og bare gitt oss gleden ved en god fortelling : Lily Dahls fortryllelse og Sommeren uten menn - hiv dere på. Morsomt om vidundelige kvinneliv.

Yaya-jentenes hemmelige liv av Rebecca Wells har mye av det samme. To generasjoners kvinneliv fortalt med rå ømhet og morsom brutalitet. Men se for all del ikke filmen. Den ødelegger alt.

Min favorittunderholdnings-kvalitetsforfatter er Alice Hoffmann. Hun er Usas svar på den latinamerikanske magiskrealisme-bølgen. Deilig, sexy, lidenskapelige bøker om den sære altoppslukende kjærligheten. Blå dagbok, Elvekongen, Skilpaddemåne. Det er så skjønne, så skjønne.

Nobelprisvinnere - eller burde ha vært det

Annie Proux, novellekunstner bak filmen Brokeback Mountain. Hun skriver som Hemingway på sitt beste : hardt, mykt og sterkt. Ikke ett ord for mye. Ikke en unødvendig setning. Les novellen «Brokeback-fjellet» og se filmen etterpå. ALT hun skriver er med. Suverent.

Joyce Carol Oates : Vi var familien Mulvaney. Eg glad familiesaga. men plutselig vender hele historien vrangsida ut. Ikke til å holde ut!

Virginia Woolf: Mrs Dalloway og Til fyret. Ekslusiv litteratur. Stream-og-consiesness». Slik vi tenker. Men forhåpentligvis ikke slik vi handler.

Hva er det med mennene? Hva er det med fedrene?

Jeg må ha med noen høydare av mannlige forfattere selv om dette skal være kvinner på kvinnedagen-litteratur.

Per Petterson : Ut og stjæle hester, Paul Auster: Brooklynsk dårskap, Torgny Lindgren : Dores bibel, John Steinbeck: Øst for Eden, Emil Ajar: Med livet foran seg

Mange handler om fedre som sviker, fedre som ikke viser kjærlighet, fedre som savnes så hjertene blir røde. Takk for disse mannlige forfatterne som beskriver kjærlighetslengselen så utrolig bra.

Og så må man lese Genanse og verdighet av Dag Solstad minst en gang i livet

En bitteliten kuriositet tilslutt: Bjørn Sortland: Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar. Om Ivar, den lengtende. Har gitt ut 3 diktsamlinger på eget forlag. Hans største opplevelse var å være månedens forfatter på Hå. Ivar lengter etter den rene kjærligheten. Knallmorsom og snill. Vi må ha noe snilt. Les en lenger omtale her

Hva handler de gode bøkene om?

Hva handler boka bøker om egentlig? Hva er essensen i svært mange av disse fortellingene?

Det er menneskets ufattelige behov for å bli sett og bli elsket. Se for deg Cal i Øst for Eden, lytt til sorgen i Per Pettersons avslutning, få meg deg Austers tilbakevendende søken etter fars nærhet og menns varme og oppgave den eksplosjonen av skjønnhet som finnes i Ajars verdens av nedverdigelse. Det er det det handler om. Og vi kan takke vår skaper at det er så mange som gir meg og oss disse store opplevelsene fra fortellingenes sanne og oppdiktede verden.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙