Hopp til hovedinnhold

Modernisme for alle

Aase Texmon Rygh

Høsten 2016 startet Nasjonalmuseets vandreutstilling om den Norske pionéren Aase Texmon Rygh i Sølvberget Galleri. Utstillingen er på vandring i hele Norge i over to år. Etter artikkelen følger 10 anbefalinger om bøker om modernismen.

Skulpturer

Kunsten er for alle. Selv om det ligger utallige timer med arbeid og kunnskap bak utviklingen av kunstverkene, oppleves kunsten ofte personlig for betrakter. Vi snakker om skulpturer. Hva skal skulpturen forestille? Hva er blitt undersøkt og hvem har laget dem?

Norsk skulpturhistorie

Vi snakker om norsk skulpturhistorie, nærmere bestemt modernisme. Her sier kunstverket i seg selv alt. Den rene form, eller evighetsformen. Evigheten materialisert i møbiusprinsippet.

Berøring

Aase Texmon Rygh kalles ofte for Norges "Grand Old Lady" innen modernistisk skulptur. De siste skulpturene hennes, som er formet som Møbiuser eller evighetsformer, innbyr til berøring. Folk som kom inn i galleriet da vandreutstillingen var her, ble ofte positivt overrasket over å kunne kjenne på dem og få et litt annet møte med skulpturene enn kun gjennom øynene. Her ble det åpnet enda mer opp for den personlige opplevelsen, og kunstneren inviterte oss generøst inn i kunstverkene sine.

 

"Tiden har lov til å endre tolkning. Hvis du lager en form som er evig, skal folk kunne tolke inn i den hva de vil." Aase Texmon Rygh

medium-atr-berØring-015

Møbius Stående

Vandreutstillingen, i regi av Nasjonalmuseet, vandrer til alle byer i Norge som har en skulptur stående i bybildet av Aase Texmon Rygh. I våres by, Stavanger, har vi en "Møbius Stående" utenfor Rogaland Kunstmuseum i Mosvannsparken. Den er litt større enn den som er representert i utstillingen og er laget i bronse. Denne klatrer unger på og de fleste mener å huske at de har sett den utenfor museet. (Bildet til høyre: "Møbius stående")

Uten avstand

Det er nettopp slik en kontakt kunstneren vil at vi skal ha til hennes skulpturer. En får oppleve dem på en mer alminnelig måte, uten avstand, for skulpturene er så mye mer enn bare den synlige formen. Den er også fysisk, den har en overflate som kunstneren har bearbeidet for å gi den sitt kunstneriske uttrykk. Den er kjølig. Den uttrykker ro og harmoni, samtidig som den har en bevegelse som gjentar seg i evighetsformen. To kontraster som skaper en ny dimensjon.

"Der gis en felles tidsrytme som skapende kunstnere trekker noe ut av, hvor de enn befinner seg i vår kultur."

Møbius liggende

Møbius; et matematisk prinsipp

Møbiusene i utstillingen er laget i sort vulkanstein som heter diabas. De er fem stykker totalt og har navnene; "Møbius Rund", "Møbius Liggende", "Møbius Stående", "Møbius Dobbel" og "Møbius Trippel", og er alle versjoner av Møbius-prinsippet som er et matematisk prinsipp. Aase Texmon Rygh reiste til Paris på 80-tallet hvor hun oppdaget dette prinsippet på Teknisk Museum. August Ferdinand Møbius var en matematiker som levde i skiftet mellom 1700- og 1800-tallet. Møbius-prinsippet går ut på at, hvis man har en flat papirstrimmel som er formet til en sirkel, kutter opp sirkelen et sted, vrir den ene enden en halv gang og setter den sammen igjen. Da får man en ny sirkel med 180 graders vri på. Denne har hverken en utside eller en innside. Det vil si at hvis du setter fingere på et sted på sirkelen og følger hele veien rundt, så havner man tilbake på samme sted samtidig som en har vært innom både inni og utav sirkelen flere ganger. (Bildet over: Møbiusprinsippet undersøkes ved berøring av skulpturene)

Møbius rund

Evighetsform

Aase Texmon Ryghs Møbius skulpturer, er variasjoner av dette matematiske prinsippet, og hvis man kjente etter med hånden på skulpturene, kunne man følge denne evighets-bevegelsen rundt og rundt i skulpturen, om igjen og om igjen. Med dem jeg har snakket med, som har kjent på skulpturene i utstillingen, var det mange forskjellige assosiasjoner som ble vekket. Mine tanker gikk til meditasjonslinjene til Budhistiske munker som raker linjer i sand eller grus. Ofte rundt et tre eller en stein, rundt og rundt. Denne meditative bevegelsen er ment for å skape ro og harmoni, samme formål altså. Men jeg har også snakket med andre som kom inn og trakk assosiasjonene utover, helt ut til verdensrommet. Her hvor parallelle universer bukter seg inn og ut av hverandre gjennom sorte hull. Wow! (Bildet over: "Møbius rund")

Aase Texmon Rygh vil vi skal lete etter en ro i oss selv, hun sier: «Jeg ønsker at folk skal lete etter en ro de mangler i seg selv og i tiden.»


MØbius Trippel

Abstraksjoner av kvinnekroppen

Men med ro og harmoni, så hører også med balanse. Skulpturenes balansepunkter skaper tilsammen en stabilitet i skulpturene, og dette er selvfølgelig ikke tilfeldig. Stabile-prinsippet, som også er et matematisk prinsipp, er noe som Aase Texmon Rygh har studert gjennom et helt kunstnerisk liv. Det strekker seg helt tilbake til begynnelsen av hennes karriere på 50-tallet da hun stilte ut abstraherte skulpturer for første gang i Norgeshistorien. Her var det arbeider av abstraksjoner som stammet i fra kvinnekroppen. Kvinnefigurer er forenklet og alt unødig er skrelt vekk, slik at hun bare står igjen med prinsippet som er undersøkt. I disse tilfellene er det form og balanselinjer fra kvinnekroppen i bevegelse. (Bildet over: "Møbius trippel")

Den rene form

Dette var ofte modernismens kall, hvor en gjerne begynner med å forenkle naturen og skreller vekk til en kommer helt inn til den rene form, eller Pura Sculptura som det heter. Og da var det forskjellige prinsipper som kunne undersøkes. Her er det balanselinjer i den dansende kroppen som undersøkes.

"Jeg forenkler for å nå fram til det grunnleggende og eksistensielle."

Stor Teakpike

Å holde balansen

En enkel måte å undersøke balansespillet i kroppen, er å bruke sin egen kropp. Hvis man står med bena tett sammen, armene inntil og prøver å holde kroppen stiv som en stokk, kan en forsiktig lene seg litt forover eller bakover og se når en kommer til det lille punktet hvor en mister balansen. Kjenner du det? Da har du funnet den vertikale balanseaksen som går gjennom kroppen din fra topp til tå. Men det er jo naturlig for oss at man også bruker armene til å holde balansen med, så hvis man strekker dem ut og samtidig lager en litt bredere beinstilling, kan man kjenne at man står stabilt og godt i bakken. (Bildet til venstre: "Stor trepike")

Piruett

Å holde balansen sammen 

Aase Texmon Rygh undersøkte også hvordan det er å holde balansen når en står sammen med andre mennesker. Det å holde balansen sammen. Hvis en holder i hånden til en annen person, så fordeles balansen mellom personene og gjør at konstruksjonen blir sterkere. Da kan balanseaksene tøyes enda mer, og det var nettopp det Aase Texmon Rygh gjorde. Samtidig ble stadig abstraksjonen mer og mer absolutt, og tilslutt stod hun igjen med kun linjene og formene som disse undersøkelsene viste. (Bildet over: "Piruett")

 

"Jeg arbeider med forenkling i form, linjespill og bevegelse, og jeg søker etter et løft, et higende uttrykk, i mine ting."

Stabile II

Stabilitet

I de tidlige abstraksjonene, kunne man ennå se at linjene og formene stammer fra en kvinnekropp, selv om hode og hender og føtter er tatt bort og alt naturalistisk er tatt vekk, men nå er det blitt den rene form. Dette prinsippet tas med videre i undersøkelsene mellom det todimensjonale og det tredimensjonale og stabile-serien ble skapt. Aase Texmon Rygh tar nå for seg grunnformene kvadratet og sirkelen. Hvis en har et kvadrat med en sirkel inni, deler dette vertikalt og horisontalt, multipliserer det opp en del ganger og setter det sammen igjen til en tredimensjonal form. Da får hun fire vertikale linjer ytterst som fungerer som balanseakser i skulpturen og dem tilsammen skaper stabilitet. (Bildet over: "Stabile II")

Stabile IV

Konturen av det indre rom

Inni midten oppstår det derimot et rom utav den opprinnelige sirkelen. Denne blir utviklet videre ved at konturen av dette rommet "tas ut» og materialiseres i en egen skulptur, hvor fremdeles alle de opprinnelige balanse undersøkelsene stabiliseres i skulpturen. (Bildet til høyre: "Stabile IV")

Finnes det en forskjell på uendelighet og evighet?

Aase Texmon Rygh har også jobbet med uendelighetsprinsippet, hvor vi kan kjenne igjen det liggende 8-tallet i fra matematikken. Det ser vi i skulpturen «Yin Yang», hvor man igjen kan se to vertikale balanse-akser ytterst som skaper en stabilitet og harmoni, men den midterste delen er vridd helt rundt. Men hun er veldig opptatt av at det finnes en forskjell på evighet og uendelighet. Uendeligheten har ingen grenser, mens evigheten er begrenset, mener hun. Og hva mener hun med det? Hvis man slår opp i en ordbok, står det at evigheten er: «…så lenge verden består.» Det betyr at den har en slags grense. Den er gjerne en oppfatning av tid, «…det varte en hel evighet», kan man gjerne si. Evigheten finner man også som begreper i både filosofien og religion. Dermed vil det si at den på en måte er lineær, og at den kan materialiseres i følge Aae Texmon Rygh. Det er dette hun har gjort og prøver å vise i Møbius skulpturene sine. (Bildet under: "Yin Yang")

"Evigheten har en grense, det har ikke uendeligheten."

 

Yin Yang

 

 

Historikk

Aase Texmon Rygh er, i skrivende stund, rukket å bli 91 år gammel, og hun har et langt liv bak seg som billedhugger. Hennes utdannelse tok hun i 1940-årene hvor hun først begynte på Kunst- og Håndtverkskolen i Oslo i Skulpturklassen. Det var her hun fant ut at hun ville bli skulptør. Men dette faget var bare et bifag på denne skolen, derfor ønsket hun å fullføre skulpturutdannelsen ved å søke seg inn på Statens Kunstakademi i Oslo. Her kom hun inn under Professor i Skulptur Per Palle Storm. Men han støttet den naturalistiske retningen, og hun fikk ikke jobbe videre her med abstraksjon som hun ville. Derfor holdt hun ut i bare noen uker på kunstakademiet, og reiste  i stedet til Kjøbenhavn. Her fullførte hun studiet sitt på Det Kongelige Akademi. Hennes arbeider med abstrakt skulptur, ble derfor tidlig influert av den internasjonale kunstscenen. Hun har ofte blitt sammenlignet med kunstnere som Henry Moore og Barbara Hepworth.

Liten liggende

"Jeg strever med en fortelling jeg ikke finner ord for."

I Oslo, debuterte hun på Høstutstillingen i 1950 med en skulptur i furu som heter «Trepike». Denne skulpturen ser man tydelig at Texmon Rygh har forenklet en kvinnekropp og at den tangerer opp mot abstraksjon. Man ser også tydelig årringene i treet som følger og fremhever formene i skulpturen. I 1952, hadde hun sin første separatutstilling med abstrakte skulpturer. Hun fikk gode kritikker både i Morgenbladet og Dagbladet, men hun ble ikke tatt inn i varmen hos billedhuggereliten i Norge. Her bar det fremdeles preg av at den naturalistiske stilen, i form av personer og dyrefigurer rådet skulpturscenen. I etterkrigstiden var det også krigsmonumenter som gjaldt og fikk de fleste oppdragene. I 1959 skriver Morgenbladet en ny artikkel, hvor de etterlyser Aase Texmon Ryghs plass på den norske kunstscenen. De stiller spørsmålene; «Hvorfor lar stipendene og oppdragene vente på seg for Aase Texmon Rygh?» Kunsteliten svarer med å uttale at; «…slipper vi henne inn, godtar vi en retning.» faksimile Morgenbladet 1959. (Bildet over: "Liten liggende")

Liggende kvinne

Den første skulpturelle modernist?

Derfor var det Arnold Haukeland som ble regnet som den første som jobbet med abstrakt skulptur i Norge, og fikk reist sin banebrytende skulptur med navn «Air» inne på Universitetsområdet i Olso på Blindern i 1962. Men da hadde altså Texmon Rygh allerede arbeidet med abstrakt skulptur i over 10 år. Arnold Haukeland er mest kjent her i byen for sin skulptur på "tårjå" i Stavanger, som på folkemunne blir kalt for «Regå». Men den heter altså «Sjøfartsmonumentet» og ble reist her i byen i 1968. (Bildet til høyre: "Liggende kvinne")

 

 

Aase Texmon Rygh

Den endelige anerkjennelse

I 1963 fikk Aase Texmon Rygh medlemsskap i den norske billedhuggerforeningen, etter å ha søkt flere ganger. Hun kommenterer selv på spørsmål om hva hun synes om det; «... jeg kom med en ny retning, og dessuten så var jeg kvinne.» Aase Texmon Rygh. Derfor er det fint at Nasjonalmuseet nå hyller vår abstrakte "Grand Old Lady" med denne vandreutstillingen som skal vandre til alle byene i Norge som har en skulptur av henne. Første visningssted var her hos oss i Stavanger på Sølvberget Galleri. (Bildet over: Aase Texmon Rygh)

Anbefalinger av bøker:

ATR bok

Aase Texmon Rygh

Boka om Aase Texmon Rygh er skrevet av Øyvind Storm Bjerke, med fotografier av Øystein Thorvaldsen.

 

 

 

 

 

 

Barbara Hepworth

Barbara Hepworth

Barbara Hepworths bok er fra 1961, med fransk tekst. Vi i Stavanger hadde jo engang stående en Hepworth skulptur utenfor Kunsthall Stavanger, tidligere Stavanger Kunstforening, sitt lokale. Jeg skal ikke rippe opp igjen den debatten salget voldte, men i kjølvannet av denne våknet et nytt kunstprosjekt til live. Dette i regi av den lokale billedkunstneren Agnes Tiffon. Prosjektet heter #figuresforlandscape, og foregår ved at forskjellige folk poserer som den solgte skulpturen "Figure for landscape" på sokkel. Bildet blir deretter lastet opp og publisert på sosiale media. Under viser 2 linker til facebook og instagram.

Instagram: #figuresforlandscape

Facebook: https://www.facebook.com/AgnesBtffn?fref=ts

Kunstnerens nettside er også verdt et besøk: http://www.tate.org.uk/visit/tate-st-ives/barbara-hepworth-museum-and-sculpture-garden

 

 

thumb_Arnold_Haukeland_Erik_Daehlin_300_413

Arnold Haukeland

I denne boken finnes Arnold Haukeland sine arbeider fra 1960-1980 årene. Boken er skrevet av Erik Dæhlin og gitt ut på J.M. Stenersens forlag as. Fotografier av Randi Haukeland. Det er også bilde av "Regå" i Stavanger, eller "Sjøfartsmonumentet" som det egentlig heter. Denne skulpturen er satt sammen av flere skipsdeler til en skulptur, og har fått navnet sitt fra folket i Stavanger fordi noen av disse delene er lange og tynne metalldeler som stikker ut akkurat som værhårene til en reke. Stavangerfolk er glad i reker, og kjøper dem gjerne fra fiskebåtene eller på fisketorget som er plassert like ved siden av skulpturen.

 

 

 

 

Henry Moore

Henry Moore

I denne boken finner man hva som inspirerte Henry Moore til å lage arbeidene sine, samt innsikt i hans liv og virke som kunstner. Dette presenteres gjennom en samtale mellom Henry Moore og hans kamerat gjennom livet professor i fotografi ved the Royal Collage of Art, John Hedgecoe. Professoren presenterer både bilder av Henry Moores arbeider, sammen med en rekke fotografier som er blitt inspirert gjennom samtalene de to har hatt seg imellom. Disse fotografiene forklarer mye av hvordan Henry Moore tenker når han arbeider med kunst. 

"Nature produces the most amazing varieties of shapes, patterns and rythms. What we see with our eyes has been added to by the use of the camera, the telescope and the microscope. This observation enlarges the sculptor's vision. But merely to copy nature is not better than copiyng anything else. It is what use the artist makes of his observations by giving expression to his personal vision and from his study of the laws of balance, rythm, construction, growth, the attraction and repulsion of gravity - it is how he applies all of this to his work that is important." (J. Hedgecoe, 1986, s.125)

 

Henry Moore annen bok

Henry Moore

En annen bok om Henry Moores arbeider, teorier og påvirkning er boka Henry Moore: Work - Theory - Impact av professor i kunsthistorie ved University of Saarbrucken, Christa Lichtenstern. Utgitt av Royal Academy of Arts, London i 2008. En nyere og stor biografi på 470 sider.

 

 

 

 

 

Finn Mortensen

Finn Mortensen

Biografi av Finn Mortensen skrevet av Elef Nesheim og gitt ut av Norsk Musikkforlag as i 2010. Aase Texmon Rygh er veldig inspirert av Finn Mortensens musikk. Derfor spilles blant annet musikken hans i vandreutstillingen. Finn Mortensen er modernistisk komponist av klassisk musikk, og i denne biografien får en et innblikk i både hans musikk og turbulente kunstnerliv.

 

 

 

 

 

 

Gunnar Danbolt

Frå modenisme til det kontemporære

Gunnar Danbolt sin bok "Frå modernisme til det kontemporære: tendenser i norsk samtidskunst etter 1990". Her beskriver og analyserer Gunnar Danbolt over norsk kunst og kunstnere på 90-tallet og fram til idag. Her finner man også kunstnere som er inspirert av modernistisk skulptur som Janette Christensen, Kurt Johannesen eller Ingrid Berven som jobber med skulptur eller skulpturelle  referanser. Boken er gitt ut av Samlaget i 2014. Dette er en viktig bok som viser hva som skjer etter modernismen i norsk samtidskunst. Nå har nyere former for kunstteknikker manifestert seg i kjølvannet av modernismen. Utfra skulpturen springer dagens kunst ut i  videreføringer av teknikker som f.eks. installasjoner, performancekunst og konseptkunst. Men det er ikke teknikkene som står i sentrum lenger. Det innholdsmessige som ligger i tematikken som kunstneren vil uttrykke er et viktigere fokus nå, og kunstnerne kan ofte bevege seg mellom flere teknikker for å sette fokus på sin tematikk og skape debatt rundt verkene sine. 

 

 

Trond Borgen

Trond Borgen: Tankens Form

I "Tankens form" får vi lese Trond Borgens kunstkritikker fra 1979-2008 med kommentarer og analyse av kunstsosiolog og Dr.Philos. Dag Solhjell. Her får en et bredt bilde av Rogalands kunstnere og samtidig som en ser på den internasjonale kunsteliten.

 

 

 

modernismen Marina Abr.

Modernisme

Dette er en populærvitenskapelig bok om modernismen i både billedkunst, musikk og litteratur. Bakpå boken står det beskrevet slik: "...-en tverrestetisk introduksjon til en periode som forandret kunsten og stadig legger premisser for nye tiders kunstuttrykk. Vi får en gjennomgang av modernismens historiske forutsetninger og utvikling,..."

På bokens forside vises et fotografi fra en performance av Marina Abramovic som ble holdt i 1974. Her utforsker hun den passive aggresjonens dynamikk, ved å legge ut flere gjenstander samtidig som hun stiller seg selv passivt til disposisjon ved at publikum kan gjøre hva de vil med henne. Abramovic er kjent for sine ekstreme performancer hvor hun utsetter seg selv slik at hun må bli "reddet" av publikum. Her blir hun både angrepet og reddet på en gang. Men selv om Marina Abramovic har trukket grensene så langt ut i sine performancer at hun har vært nær ved å dø mer enn en gang, lever hun i beste velgående den dag idag og feiret sin 70-års dag onsdag 30.nov.2016.

 

 

Bård Breivik

Bård Breivik: Partitur for en lengre samtale

Bård Breivik døde i januar 2016, men står som en av våre største modernister innen skulptur. Han var professor på Vestlandske Kunstakademi i Bergen, og i år er det kommet ut et dobbeltbind om hans arbeider og virke som billedkunstner. "Den blå boken" viser Bård Breiviks globale arbeid "Partitur for en lengre samtale", som inneholder spor fra hans mangfoldige interesse for forskjellige kulturer. Denne samlingen med arbeider jobbet han med i over 30 år tilsammen. 

Bård Breivik: I'd love the key to the master lock

I "den hvite/grå boken" boken er en biografi av Bård Breiviks kunstnerskap og liv. Rikt illustrert. 

 

Kilder:

Alle opplysninger som er referert i denne teksten er hentet inn fra Nasjonalmuseet.no, og kan finnes igjen på deres nettsider om Aase Texmon Rygh:

http://vandreutstillinger.nasjonalmuseet.no/produksjon/aase-texmon-rygh-evighetens-form

http://vandreutstillinger.nasjonalmuseet.no/wp-content/produksjonsdokumenter/4206/Formidlingsbrosjyre.pdf

http://vandreutstillinger.nasjonalmuseet.no/wp-content/produksjonsdokumenter/4206/Dansemanual.pdf

http://www.nasjonalmuseet.no/no/samlinger_og_forskning/bibliotek_og_arkiv/litteratur_til_vare_utstillinger/arkiv__utstillingsbibliografier/Aase+Texmon+Rygh.+Modernisme+for+alltid!.9UFRvSWs.ips

 

       

Google+