Hopp til hovedinnhold

Christian Ihle Hadland

Foto: Kim Laland/Bitmap

Anbefaler kammermusikk

Kammermusikkfestivalen i Stavanger er et høydepunkt hver august .

Vi spurte Christian Ihle Hadland  om han hadde noen opplevelser fra noen av de tidligere festivalene som hadde brent seg fast og som han husker som spesielt minneverdige opplevelser?

Minner fra festivalen:

Det er svært mange glimt av enorm ekstase; for eksempel husker jeg da jeg hørte 1b1 spille en introduksjon til en Mozart-konsert i 2015 og jeg bare hadde lyst til å reise meg og rope for å få dem til å spille det igjen, så bra var det. Den russiske pianisten Igor Levit med en mirakuløs overgang fra en langsom til en rask sats i en Mozart-kvartett, jeg spurte ham hva han hadde gjort, men han så at fingrene hadde spilt av seg selv og at han selv ikke forsto hva som hadde skjedd.

Men for hele konserter må jeg si at jeg aldri kommer til å glemme St. Petersburg kammerkor som sang Rachmaninov en sensommerkveld i 2014. En stappfull Domkirke, og etter bare noen toner satt folk der med tårer i øynene. Uten forkleinelse for noe av alt det fortryllende som har skjedd de siste syv årene skiller denne seg spesielt ut.

 Hva tror du blir årets høydepunkter ? 

Jeg gleder meg enormt til å høre vårt nye tilskudd: Vokalensemblet, spesielt Byrd forheksende renessansemusikk i Domkirken torsdag kveld og Palestrina på avslutningen - dette er noe av det fineste som er skrevet.

Camilla Kjøll er en av de beste fiolinistene jeg kjenner; hun er en av de musikerne hvor alt hun rører i blir til gull. Arve Tellefsen er det stort å kunne ønske velkommen, og ellers er det mange gamle kjenninger som alltid spiller fantastisk og er en fryd å oppholde seg rundt: Den russiske sluggeren Boris Brovtsyn , Torleif Thedeen med sin gylne cellotone og multikunstneren Stian Carstensen , som vi etter fjorårets suksess da vi tvang ham til å spille Vivaldis mandolinkonsert har gitt flere klassiske oppgaver, i tillegg til alle skrøner, vitser og fantastiske musikalske krumspring han alltid rister ut av ermet med den største letthet.

Selv ser jeg veldig frem til å gjøre Taneyevs pianokvintett. Den burde jeg forresten nevnt under høydepunkter: Vi hadde den i Domkirken i 2012, og folk var i ekstase etterpå. Dessverre var det altfor få av dem, det var 25 grader den kvelden og OL-finale i håndball for kvinner! (Vi lærte oss etter dette å korrigere for store idrettsarrangementer med nordmenn involvert.) Men i år blir det en ny sjanse i Domkirken, og jeg håper folk vil komme for å høre denne gullbarren av et verk.

Kunne du nevne 5 kammermusikk plater som du synes er spesielt gode og gi oss en kort begrunnelse for valgene.

 

Schubert: Strykekvartetter nr. 14 "Døden og piken" og 15 (EMI)

 

Den tyske Busch-kvartetten, ledet av Adolf Busch er et av det forrige århundres største ensembler, med sin glansperiode i mellomkrigstiden. Kvartetten spilte alltid uten noter, og har en nerve i spillet sitt som er hypnotiserende. Denne innspillingen med Schuberts to siste, monumentale kvartetter er fra 1936, men er ypperlig restaurert og skurringen fra de gamle opptakene er bare sjarmerende. Det spilles for livet, men med fantastisk sødme og sjarme når det er påkrevd. Jeg kan ikke tenke meg bedre kvartettspill enn dette!

 

Tanejev: Pianokvintett i g-moll (Melodia)

 

Nok en gammel innspilling, denne gang fra Moskva i 1947. Rosa Tamarkina var et av de lysende talentene i Sovjetunionen, men døde tragisk ung allerede som 30-åring i 1950. I denne innspillingen har hun med seg musikere fra Bolsjoj-teaterets orkester, og her spilles det virkelig som deres siste time er kommet i denne katedralen av en pianokvintett. Tamarkina leder alt som en suveren tsarinne fra pianokrakken, og fremførelsen - også gjort i et sveip uten redigering - er rørende og keiserlig på samme tid.

 

Mozart: Strykekvintetter i C-dur og g-moll (EMI)

 

De fire musikerne i Alban Berg-kvartetten - en av de høyeste skattede fra nyere tid - får med seg Markus Wolf på andre bratsj i disse to sene mesterverkene av Mozart. Få innspillinger kommer nærmere Mozarts ånd enn dette - smilet gjennom tårer, den evige dualiteten mellom det maskuline og det feminime, det ertende, det vemodige, den overveldende skjønnheten.

 

Brahms: Klarinettkvintett (Decca)

 

En innspilling med bare engelske musikere: Klarinettisten Jack Brymer og Allegri-kvartetten i dette storverket av Brahms. Et vidunderlig, høstlig preg over denne innspillingen, som er lavmælt uten å miste storhet og dybde.

 

Schubert: Schwanengesang (EMI)

 

Vi må ha med en sangsyklus. Det finnes så mange praktfulle innspillinger av Schuberts sanger at det kunne blitt en bok alene, men nå havner jeg på hans siste syklus. klarer som Schubert å uttrykke vemod, håp og lengsel med de enkleste virkemidler. Jeg setter på denne platen om og om igjen, men kommer meg nesten aldri forbi første kutt - om den unge mannen som synger til bekken og ber den om å risle hans kjære i søvn og hviske henne drømmer av kjærlighet. Alle burde lære tysk på skolen for å kunne lese disse fantastiske tekstene! Anbefalt innspilling: Dietrich Fischer-Dieskau og Gerald Moore - men med disse to kan man høre på hva enn man kommer over av Schubert.

Christian Ihle Hadland

Sin første pianoundervisning mottok han av Ingeborg Songe-Møller i en alder av åtte år. Deretter fulgte undervisning med førsteamanuensis Erling Ragnar Eriksen ved Høgskolen i Stavanger, avdeling for kunstfag, (tidligere Rogaland Musikkonservatorium).

Orkesterdebut og videre studier:
15 år gammel fikk Hadland sin orkesterdebut med Kringkastingsorkesteret. Senere har han også vært solist med Oslo Filharmoniske Orkester. Fra høsten 1999 studerte han med professor Jiří Hlinka, først privat og så senere ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo.

Konsertvirksomhet:
Som solist har utmerket seg med samtlige norske symfoniorkestre, særlig høstet hans debut med Oslo Filharmoniske Orkester høsten 2005 stort bifall så vel blant publikum som i den riksdekkende pressen. Han er også en svært ettertraktet kammermusiker, og har samarbeidet med musikere som Henning Kraggerud, Lars Anders Tomter, Truls Mørk, Janine Jansen, Ivry Gitlis m.fl.

Hadland er kjent som en meget dyktig akkompagnatør og akkompagnerte sopranen Renée Fleming under overrekkelsen av Nobels fredspris 10. desember 2006.

Les mer her http://rogalyd.no/artist/christian-ihle-hadland

Google+