Hopp til hovedinnhold

Jazz for dummies

Jazz for dummies

Hva er jazz – og hvordan kan du fordype deg i jazzen på biblå? Her har vi samlet de viktigste retningene i jazzhistorien – og vi gir deg noen navn du bare må kunne.

 

Hva er jazz? 

Ella Fitzgerald har svaret: 

 

Jazzens start

Jazzens røtter er som det meste av all populærmusikk, miksen som oppsto i det det musikalske møtet mellom de afrikanske slavene og europeiske innvandrerne i USA på slutten av 1800-tallet. På den ene siden blues, gospel, ragtime og arbeidersanger, på den andre europeisk folkemusikk, brass og militærmusikk, og klassisk musikk. Noen vil si at jazzen ble jazz da musikerne begynte å improvisere, det vil si spille mer eller mindre fritt over en gitt akkordrekke. Mer om jazzens røtter: NRKs artikkel "Jazzens røtter - de første blandingsformene" 

 

New Orleans og Dixieland

New Orleans blir kalt jazzens vugge. Hele byen var en mix av ulike befolkningsgrupper og deres ulike musikktradisjoner. Det bare måtte skje noe. Band med brass- og strengeinstrumenter ble satt sammen, og noen eksperimenterte med vokalimprovisasjon, såkalt scatting.

Rundt 1. verdenskrig ble det en enorm økonomisk vekst i USA, og mange i sørstatene flyttet nordover for å jobber i industrien. Musikerne flyttet etter. Etter hvert ble Chicago et viktig tyngdepunkt for utviklingen av jazzen. De første platene kom. Original Dixieland Jazz band utga i 1917 det som regnes for den første jazzplaten. Dixieland ble en musikkstil – og var i hovedsak New Orleans-jazz spilt av hvite musikere.

Louis Armstrong startet her. Han ble født i New Orleans og lærte å spille kornett i skolekorpset. Etterhvert flyttet han til Chicago og ble med i et jazzband. Louis Armstrong gjorde en rekke innspillinger på 1920- og 1930-tallet og fikk stor innflytelse som trompetist og sanger.

 

Swing og big band

30-tallet ble tiåret hvor Storband og swingmusikken satte standarden. Swingen gjorde jazz til populærmusikk. Alle radiostasjoner i USA spilte jazz. Framveksten av film, nå med lyd var også med å spre musikken. Storband ga et større lydbilde og nye klangidealer, Det ble mindre plass til improvisasjon, til fordel for mer vekt på rytme, det skulle swinge. Benny Goodman, Count Basie og Duke Ellington var alle suksessrike orkesterledere. I swingen gjorde også vokalistene seg gjeldene, Frank Sinatra, Bing Crosby, Nat King Cole, men også de kvinnelige: Billie Holiday, Ella Fitzgerald og andre.

I Europa vokste det fram en særegen type jazz, kalt string-sving. Gitaristen Django Reinhardt var sigøyner, og hentet inspirasjon fra folkemusikk og moderne swing jazz. Han dannet gruppen Quintette du Hot Club de France sammen med blant andre fiolinist Stéphane Grappelli, og gruppen fikk stor innflytelse på europeisk jazz.

Les mer om swing: NRKs artikkel "Swingjazzen i 1930-årene" 

 

Be bop

Swing og storband hadde etablert jazz som populærmusikk. Dette var musikken man danset til og som fylte klubbene i New York og andre storbyer med folk. Flere av musikerne fikk tydeligvis behov for å gjøre noe annet – og møttes kveldstid for jamsessions i små klubber. Her hadde de frie tøyler og improviserte lange soloer. De spilte fort, dette var ikke dansemusikk, men lyttemusikk. Be bop bygget videre på swing, men med mer komplekse melodier og rytmer, uten tanke på kommersiell suksess. Dexter Gordon, Dizzy Gillespie, Charlie Parker, Charles Mingus, og Thelonious Monk er essensielle navn her. Vokalistene, blant annet Ella Fitzgerald lot seg også inspirere, og improviserte over musikernes fraseringer, såkalt scat-sang. Mer om bepop: NRKs artikkel "Be bop"  

 

Cool jazz og modaljazz

Det kom flere reaksjoner til Bepop. Noen musikere utviklet en stil som var mer tilbakelent og neddempet, men likevel inspirert av bop. Man hentet også inspirasjon fra vestlig klassisk musikk. Miles Davis og Chet Baker er blant de viktige musikerne her. Miles Davis begynte i bebopen i Charlie Parkers gruppe, var sentral i utviklingen av cool jazz – og utviklet den videre til modal jazz. I modal jazz er det ikke akkorder det improviseres over , men skalaer. Stilen ble enda mer cool og tilbakelent – musikerne fikk bedre tid til å improvisere. Miles Davis sin plate Kind of blue (1959) er stjerneeksemplet her. Platen regnes som den mest betydningsfulle jazzplaten – og er også den som har solgt mest, over 4 millioner på verdensbasis.

 

Frijazz

Frijazz er jazz uten begrensinger, akkorder og skalaer, men også en måte forholde seg til etablerte normer om hva som er pent og riktig.

Frijazzen må også ses i lys av kampen mot rasediskriminering i USA. Musikken ble for mange et rop om frigjøring fra undertrykkelse og diskriminering. Ornette Coleman er en av de toneangivende musikerne her – han etablerte også uttrykket free jazz ved å utgi en plate med nettopp det som tittel.

 

Fusion og jazzrock

Miles Davis - igjen. På slutten av sekstitallet etablerte Davis et nytt band med musikere som spilte elektriske instrumenter, el.bass, el.piano, el.gitar. Platene In a silent way (1969) og Bitches Brew (1970) ble toneangivende innen såkalt fusion, elektrisk jazz med elementer av rock. Utover 70-tallet var det flere band som lot seg inspirere av dette og mikset sammen elementer fra jazz og rock i ulike grader.

 

Jazz i dag

Her har vi prøvd å gi et kort innblikk i jazzens utvikling. Men hvordan ligger det an i jazzen i dag? Vi ser et mangfold av ulike uttrykk, som i ulik grad lener seg på stilretningene vi har nevnt over. Jazzmusikere fra hele verden har også i ulik grad hentet elementer fra folkemusikk, klassisk musikk og ulike typer populærmusikk. Årets maijazzprogram viser i høyeste grad mangfoldet innen sjangeren.

 

Vil du lære mer om jazz?

Bøker:

Stavanger bibliotek har et godt utvalg bøker om jazz. Her er noen av dem. 

  • En fortelling om jazz - Carl Petter Opsahl
  • Jazz Styles – Mark C. Gridley
  • Jazz – the ultimate guide – Ronald Atkins
  • Why Jazz happened – Marc Myers
  • Jazz-rock: a history – Stuart Nicholson
  • New history of jazz – Alyn Shipton
  • Miles, Ornette, Cecil: jazz beyond jazz – Howard Mandel

 

CD og LP:

Stavanger bibliotek har et kjempeutvalg – vi har alle klassikerne på CD, og mye spennende på LP.

 

Vil du lese mer om jazz på nett? 

Google+