Kjetil D. Brandsdal velger seg vinyl
Brandsdals produksjonen har stor variasjon, med alt fra støycollager til gitarimprovisasjon og elektronisk droning. I dag er han nok mest kjent som frontfigur i Noxagt. I starten var dette et enkeltmannsforetak men har etterhvert utviklet seg til å bli et band som i tillegg til Brandsdal på bass rommer John Hegre på baryton-gitar og Jan Christian Kyvik på trommer.
Her er Kjetil D. Brandsdals favoritter:
Arthur: (Lee Harper): Dreams and Images (LHI, 1967) LP
Nydelig, forsiktig folk. Ikke Arthur Lee fra Love. Produsert av Lee Hazlewood og utgitt på hans selskap, LHI. Beste jeg har hørt på aldri den tid…
France Gall: 1968 (Philips, 1967) LP
Langt fra så ’psykedelisk’ som coveret kanskje skulle tilsi, uten at det faktisk gjør noe. To kutt av Serge Gainsbourg, som også skrev flere sanger på tidligere album (inkl. ”Poupée de Cire, Poupée de Son” som vant Melodi Grand Prix i 1965). Fantastisk sukker-søt fransk pop og kanskje hennes beste.
Ike Yard: A Fact A Second (Factory US, 1982) LP
Kald og hard, men organisk, elektronika. New York band med tydelige No Wave røtter. Repetitivt og retningsløst – på en god måte. Gjenutgitt på CD som 1980-82 Collected.
Mahogany Brain: Smooth Sick Lights (Pôle, 1976) LP
Inspirerende pre-punk fra Paris. Deres andre album, tatt opp i 1972 (av Jef Gilson), men ikke utgitt før 1976. Kan minne om New York bandet Godz, men Mahogany Brain har ingen hippie-tilbøyeligheter. Har vært en favoritt i årevis.
Catherine Ribeiro + 2 Bis (Barclay, 1969) LP
Eksperimentell fransk folk. Intens vokalbruk og sær, delvis hjemmelagt instrumentering (percuphone, cosmophone og orgolia). Mmmm…