Hopp til hovedinnhold

Lyden av Basun-støt, grytelokkdrønn, redselshvin og dultelutt dudd du

Hugo Aareskjold, Olvar Hauge Solem, Harry Larsen, Olav Nilsen og Leif Nilsen

Første verdenskrig var slutt og passasjertrafikken over Atlanteren økte. Jazzen var på vei til Norge.

 

Stavanger Rhythm Club 

Men det var først i midten av 1930-årene at den urbane og farlige jazzen fikk fotfeste i Stavanger. Ungdommene besøkte da Stavanger Rhythm Club for å danse til orkestermusikk. De mest populære orkestrene var Harry Larsens Snappy Swingers og Finn Vaalands Swing Boys . Disse bandene sto for mye av revy og dansemusikken som ble spilt på denne tiden.

Orkestrene danner siden det som skal bli storbandet Rhytmicans i 1940. Tyskerene mislikte sterkt den ikke-ariske musikken og orkesteret måtte kamuflere sin afro-amerikanske swing med å kalle det for revy og teaterkonserter.

Det var ikke bare okkupasjonsmakten som mislikte den nye musikken.

 

Basun-støt, grytelokkdrønn, redselshvin og dultelutt dudd du

Edvin Eikenes beskrev rytmekomponistene slik:

"Hvis ikke disse rytmekomponistene hadde manglet litt på det vi kaller ordentlig musikalsk dannelse og åndelig ryggrad, og deres eksekutører verden rundt ikke hadde vært delaktige i denne spekulasjon i godtfolks uforstand, men hatt større ærgjerrighet med musikken sin, da ville vi ha vært spart for mye"

Aftenbladet  følger opp slik: "Basun-støt, grytelokkdrønn, redselshvin og dultelutt dudd du"

Men noen år seinere meldes det om stormsuksess i teateret for Rhytmicans som da hadde fornorsket navn til Rytmikanerne på grunn av tyskerene.

 

En fremmed fugl som var kommet for å bli 

Jazzen var en fremmed fugl som var kommet for å bli, men kritikken kommer hver gang den utfordrer sitt publikum.

Her er et humoristisk innslag fra NRK ved Fredrik og Jon Andreas Alvestad som er opptatt av almenkringkastingens oppdragende rolle. I deres prisbelønnete reportasjer finner du ikke noe av den moderne tids fjas og visvas om moter og annet vås og sludder. Her finner du tvert i mot stoff til ettertanke og tenksomhet, og du er sikker på å få lært og knuffet nytt stoff inn i ditt ellers så ynkelig tomme hode. 

 

 

Frode Gjerstad

Oppblomstringen av improvisert musikk i Stavanger må frijazz-guru Frode Gjerstad ha stor del av æren for. Tidligere reaksjoner på jazzen som Basun-støt, grytelokkdrønn, redselshvin og dultelutt dudd du var nå erstattet med absolutt stillhet. Gjerstad spilte med legender som Peter Brötzmann men ble ikke ofret spalteplass selv om han gjorde seg bemerket utenfor landets grenser. Selv om musikken ikke ble formidlet i avisspaltene ble Gjerstad sin musikk en viktig inspirasjonskilde for undergrunnsmusikken i Stavanger.

43-og

Paal Nilssen-Love

Dagens viktigste jazzmusiker fra Stavanger er Paal Nilssen-Love som ble født da Gjerstad startet sine prosjekter og som siden har samarbeidet med han på 20 – 30 innspillinger. Paal Nilssen-Love er en trommeslager helt i verdenstoppen og en musiker som til nå har en imponerende diskografi tross sin unge alder, bare på biblioteket teller vi 146 utgivelser som han spiller på men det er trolig enda flere. Sjekk diskografien her .

Andre navn som også bør nevnes når vi snakker om jazz i Rogaland finner du på Rogalyd

Tips:  Stavanger bibliotek har en fantastisk samling av jazz LP, veldig mye som er utgitt på små selskaper og som frontet den eksperimentelle jazzen.

Jazz i Norge

De første norske jazzorkestre oppstod omkring 1920, samtidig på en rekke steder i landet. De spilte en form for rytmisk dansemusikk, ofte med humoristiske innslag, inspirert av grammofonplater og gjestende utenlandske orkestre. Mot slutten av dette tiåret ble også radioen en inspirasjonskilde, i første rekke gjennom sendinger fra Storbritannia. 

Fra 1950 ble det større bredde i det norske jazzmiljøet, og fra midten av 1960-årene og utover oppnådde norske jazzmusikere også betydelige internasjonale fremganger. De første var sangeren Karin Krog , saksofonisten Jan Garbarek, gitaristen Terje Rypdal,  bassisten Arild Andersen og trommeslageren Jon Christensen . De har blitt fulgt av en lang rekke andre utøvere, ikke minst innen jazzens mer moderne stilretninger.

Bergh, Johs. (2016, 11. august). Jazz. I Store norske leksikon. Hentet 10. mai 2017 fra https://snl.no/jazz.

Google+