Hopp til hovedinnhold

Ny musikk (#4)

Fra coveret til Silver Eye av Gold Frapp

Gjennom hele 2017 skal Ebbe, Lotte, Ingunn, Olav og Christian anbefale nye musikkutgivelser. 

 

 

  • LOTTE: Denne uken vil jeg anbefale Anneli Dreckers rykende ferske album «Revelation for personal use». Dette er en oppfølger til albumet «Rocks and straws» som kom i 2015 og igjen har hun satt musikk til tekster av Nord-Norges store dikter Arvid Hanssen. Hun har med seg dyktige musikere som Eivind Aarset og Arctic Philharmonic og kombinerer på en nydelig måte det storslåtte med det nære. Hvis du ønsker å lese mer av Arvid Hanssens dikt fra Nord-Norge har vi flere titler tilgjengelig på biblå. Anneli Drecker er en mester på nydelige melodier og hennes stemmeprakt er unik. Min favorittlåt foreløpig er åpningssporet «Blue Evening»

 

 

 

 

  • CHRISTIAN: Jeg blir alltid litt flau når jeg hører hvite brødre som rapper eller synger blues. Men det verste er når de forsøker seg på reggae. Når ørene mine ufrivillig blir penetrert av Ob-La-Di, Ob-la-Da finnes det ikke mange nok q-tips til å rense de. Den etterlater seg sår hørselen bare må lære seg å leve med. På grunn av dette anstrengte forholdet til hvit reggae, og da særlig Ob-La-Di, Ob-la-Da, ble jeg litt overraska da jeg hørte Jackie Mittoos fantastiske tolkning av Beatles-låten Norwegian Wood (This Bird has Flown). Innspillingen er opprinnelig fra 1968, men den ble utgitt på ny i år på antologien Jackie Mittoo. The keyboard king at Studio One.   

 

 

 

 

  • INGUNN: Jeg elsker plata Felt Mountain av Goldfrapp fra 2000. Det er bare helt magisk drømmepop. Stemmen til Allison Goldfrapp er utenomjordisk. Etter det skiftet de stil og la på trommemaskiner og synther, og jeg falt litt av lasset. Men på den nye plata Silver Eye har de klart å blande det nye og det gamle på en måte jeg liker veldig godt. Det er litt mørkere enn før, og med mer dramatikk! Det er Allisons nydelige vokal pakket inn i drivende electronika. Sangen Ocean begynner forsiktig og bygger seg opp og blir dramatisk og massiv. Sangen Anymore og Systemagic er også knallbra. Faux Suede Drifter er roligere og minner mer om stilen på Felt Mountain

 

 

 

 

  • OLAV: Sangen ble laget og innspilt 2 måneder etter det amerikanske valget. Bandet sier dette om platen: ‘not a record borne entirely of angry, knee-jerk reaction to what America is becoming.  Instead, it’s a meditation on love, and on what life means now.’  En av de tidligere platene ble i Pitchfork beskrevet som "a distinctive blend of spooky campfire folk, lo-fi rock, homemade tape collages, and other noisy interludes, all anchored by deceptively sturdy melodies." Treffende beskrivelse, de har bare blitt mer psykedeliske og gjentagende i formen. Du hører rytmer og blåsere som et ekko av gamle afro-beat og Studio One-plater, det er mørkt men også varmt der de meditativt messer frem tekstradene: «Say that love is love - Say that love is love - How does it feel? - Will they hear our call? - Will they hear us fall?» Dette Brooklyn bandet har holdt det gående i 12 år og blir bare bedre og bedre. I fjor kom de med en av årets beste plater City Sun Eater in the River of Light. Denne platen som kommer i april blir trolig like bra. Var dette noe for deg, så spiller bandet i Europa nå i mars og april.

 

 

 

 

  • EBBE: Etter gjenforeningen i 2012 har amerikanske Guided by Voices nærmest spydd ut plater, to-tre stykk i året. Alt har ikke vært like bra men det er jo godt å ha dem i live. Nå har de visst et nytt dobbeltalbum på gang og denne singelen er oppløftende!  Skranglete poplåt som kunne glidd rett inn på legendariske Bee Thousand eller Alien Lanes. Jeg ber ikke om mer! 

 

Spilleliste med alle de omtalte sangene fra denne og tidligere artikler: 

 
Google+