Hva leter du etter?

Upopulære klassikere: Blodhov – Blodhest

«Tungt væpna kom kjærleiken!» Avhogde hender, kvinner behandlet som eiendeler og utholdenhet til tross for ekstrem undertrykkelse. Blodhest er både Eddadikt og moderne lyrikk. Du kan lese hele diktboken på knappe 10 minutter. Men opplevelsen gir deg et ekko resten av dagen.

Som første bok presentert i serien upopulære klassikere, er de verdt å erkjenne hvor tabloid vi forholder oss til disse to begrepene. Forfatteren av Blodhest, Gerdur Kristny, er en relativt ny forfatter som har vunnet den Islandske litteraturprisen og vært innstilt til Nordiskråds litteraturpris. Hun er altså en populær forfatter som er langt fra å ha fått kanonisert verkene sine som klassiske. Hun er derimot en forfatters som godt kunne være mer omtalt og berømmet, - og drivende god er hun i diktboken Blodhest. Nettopp disse to kriteriene er hva vi legger til grunn når vi her presenterer upopulære klassikere. Godt skrevet litteratur som med fordel kunne vært mer allment kjent. Men en slik tittel ville jo hvert altfor lang og beskrivende for å lokke deg, kjære leser, til å klikke deg inn på denne siden.

«Tungt væpna kom kjærleiken!»

Gerd er en jotunkvinne, som i eddadiktene «Skirnes ferd» blir både fridd til og truet til å gifte seg med den lyse vaneguden Frøy. Et eldgammelt stykke mytologisk verk som kan omtales som et giftemål mellom naturkrefter, et fruktbarhetsritual mellom universets poler. Det har klare paralleller til andre klassiske verk, for eksempel den gresk myten om hvordan Persefone (Hades dronning) får lov å forlate underverdenen hver vår slik at grøden kan spre seg over jorden. De deler premisset om at verden over, er den lyse og underforstått gode, og at kvinnene gjøres en tjeneste ved å bli hentet til den mannsdominert gudeverdenen som er overordnet dem.

Men i Blodhest får vi trollkvinnens perspektiv. Gerds versjon. Skrevet i en presis og ordknapp stil, minner diktet sterkt om den norrøne litteraturen det springer ut fra. Enkelte passasjer kan gi leseren følelsen av dette faktisk er en nylig gjenfunnet og omhyggelig rekonstruert norrøn tekst. Denne opplevelsen av autensitet formidles elegant med en moderne versoppbygging, - teksten blir aldri viklet inn i arkaiske ord eller konstruksjoner forbeholdt den innvidde. Ordene hennes lever på en nesten jordlig måte i teksten. I tråd med myten og perspektivet hun forteller fra, kan du kjenne muld og vann puste deg lett i nakken mens du leser. Hele Skirnes ferd fortelles i et retroperspektiv, hvor Gerd viser seg som både var, likefrem og usentimental.

Blodhest er både Eddadikt og moderne lyrikk. Du kan lese hele diktboken på knappe 10 minutter. Men opplevelsen gir deg et ekko resten av dagen. Avhogde hender, kvinner behandlet som eiendeler og utholdenhet til tross for ekstrem undertrykkelse. Ikke bare et nostalgisk ekko av en ubarmhjertig fortid her i Norden. Men et ekko som strekker seg utover til den verden som finnes parallelt med våre liv her i Norden i dag. For der ute, og somme tider her hjemme, er Blodhest fortsatt hverdagen.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙