Hopp til hovedinnhold

Islamsk reformisme

Islamsk reformisme

Viktig arrangementsserie om islams utvikling under årets festival i samarbeid med Kåkå – kverulantkatedralen.

Hvor går islam? Hvem representerer egentlig verdens nest største religion med 1,5 milliarder troende? Bak et mediebilde som domineres av radikal, voldelig islamisme finnes et mangfold av retninger. 500 år etter Luthers reformasjon av kristendommen har også islam sine reformatorer – og sine motreformatorer. Religion kan være et mektig redskap for undertrykking, men også vekke til opprør, som hos De skamløse jentene, unge muslimske kvinner i Norge som fikk KÅKÅ Kverulantkatedralens pris «Årets kverulant» for 2016.

Kampen om islams framtid utspilles på et bakteppe av opplevd spenning mellom Vesten og den muslimske verden, som globaliseringen har brakt i stadig nærmere kontakt med hverandre. Disse spenningene kan vekke hat og frykt på begge sider. Derfor trenger vi å vite mer om utviklingen innen islam – vi må lytte til flere stemmer enn jihadistene, mullaene og diktatorene. Vi må forstå, diskutere og kritisere – ansikt til ansikt. 

I dagene 20. til 23. september samarbeider Kapittel og Kåkå om en møteserie under overskriften «Islamsk reformisme». Den får en knallåpning onsdag 20. september med forfatteren Adonis (Ali Ahmad Said Esber – bildet over), som holder foredrag med tittelen «Kan islam reformeres?» Adonis er fra Syria, men har siden 1985 bodd i eksil i Paris. Han regnes av mange som den fremste poeten i den arabiske verden, og har gjentatte ganger vært blant nobelprisfavorittene. Men Adonis er også en skarp kritiker av islamismen.

I boka «Vold og islam», som kom på norsk i 2016, advarer han mot en religion som er tilbakeskuende, som lærer at alle tanker allerede er ferdig tenkt, og at det handler om å etterape gamle mønstre og kritikkløst underkaste seg en rett lære. «Ingen folkelig revolusjon vil komme ut av en moské,» sa han i en kommentar til den arabiske våren.

Google+