Hopp til hovedinnhold

Borgerkrigen i Sør-Sudan

Borgerkrigen i Sør-Sudan

Situasjonen i Sør-Sudan har ofte blitt pekt på som en av verdens glemte kriser, med borgerkrig og en kritisk humanitær situasjon.

Hvorfor er det krig i Sør-Sudan?

Årsaken til konflikten er maktkamp mellom ledere, kamp om ressurser på ulike nivåer, manglende politiske institusjoner, etniske skillelinjer og mange ulike grupper med væpnede menn. 

Sør-Sudan - bakgrunnen

Sør-Sudan er verdens yngste stat. Landet ble selvstendig som følge av en fredsavtale og folkeavstemning i 2011 etter en lang og bitter borgerkrig i Sudan hvor skillet mellom nord- og Sør-Sudan stod sentralt .

Det nye landet var preget av et uavklart og fiendtlig forhold til sin nabostat i nord, manglet politiske institusjoner og offentlig infrastruktur, hadde flere latente lokale konflikter om ressurser mellom ulike etniske grupper, mye olje, og mange unge menn med våpen. Og det som skulle vise seg å bli det vanskeligste, to ledere med personlige ambisjoner på vegne av sine fraksjoner, begge fra den samme frigjøringshæren SPLM.

I ettertid kan en si at mye tydet på at framtiden til den nye staten ikke bare var lys. I 2013 brøt det ut borgerkrig i landet. En fredsavtale ble inngått i 2015, men ble konflikten igjen voldelig i 2016, og nå står landet også på randen av en omfattende sultkatastrofe.

Borgerkrigen i Sør-Sudan

Det ble raskt en maktkamp mellom to dominerende fraksjoner i frigjøringsbevegelsen. Det er viktig å være innenfor presidenten sin krets for å ta del i de godene statsmakt gir i et land som Sør-Sudan, alternativene er ikke så lukrative. Den nye presidenten skal ha sparket 300 generaler, og oppnevnte 100 nye (I Norge pleier vi gjerne å ha en eller to generaler og en håndfull generalmajorer). I 2013 brøt det ut krig når visepresident Riek Machar ble avsatt etter beskyldninger om forsøk på statskupp av presidenten. De ledet to ulike fraksjoner i frigjøringsbevegelsen SPLM og tilhører to ulike etniske grupper, henholdsvis Dinka (35, 8 %) og Nuer (15,6 %). Dette er de to største etniske gruppene i landet, av 60 forskjellige anerkjente grupper .

Konflikten mellom de to fraksjonen var ikke ny. Allerede i 1991 prøvde Machar og andre generaler å gjøre et kupp internt i SPLA mot Johan Garang , som da var frigjøringsorganisasjonens leder og tilhørte samme fraksjon som Salva Kiir. Det førte til en lang og blodig konflikt mellom en Dinka og en Nuer fraksjon i SPLA som samtidig kjempet mot regimet i Khartoum.   

Fortsettelsen av borgerkrigen, og fare for folkemord i Sør-Sudan

I 2015 ble en fredsavtale inngått, og Machar ble igjen visepresident. Etter at det brøt ut kamper i 2016 ble visepresidenten avsatt, og flyktet nok en gang fra hovedstaden Juba . Situasjonen er nå blitt enda mer uoversiktlig en tidligere, hvor etnisitet og kamp om tilgang til lokale ressurser har ført til uroligheter i flere regioner. Opprørere og ulike militsgrupper er i trefninger både med hverandre og regjeringsstyrkene, og sivilbefolkningen har vært utsatt for overgrep og massedrap.

Det antas at minst 50 000 er drept i Sør-Sudan siden 2013 , men andre operer med så høye tall som nærmere 300 000 døde

Landet er preget av maktkamp i sentrum om posisjoner, makt,  olje og penger , og kvegtyveri og kamp om beitemarker og ressurser i regionene. Med etnisitet og stamme tilhørighet som et bakteppe. Det er frykt for at det skal bryte ut en ny full borgerkrig, sterkt preget av etnisitet. Det har allerede vært massakrer av sivile og mange frykter at landet er på randen av et folkemord  i stor skala. Blant annet på grunn av krigen er også matvaresituasjonen i landet meget kritisk, og FN har erklært hungersnød i flere områder . Det er nærmere 2 millioner internt fordrevne og over 1 million har flyktet til nabolandene.

Google+