Hopp til hovedinnhold

Hvorfor blir det krig?

Nord-sør-biblioteket har fått spørsmål om årsaker til at det blir krig. Her kan du lese svaret og finne ut mer om hvorfor en konflikt kan bli til krig.

Foto: U.S. Fed Gov.

Bakgrunnen for hvordan kriger oppstår er svært forskjellige. Selv om aktiviteten ofte har mye til felles trenger ikke årsakene å være de samme. Forskjellige konflikter har ofte ulike årsaker, og en konflikt kan ha mange årsaker.

Det er altså svært komplisert å forstå hvordan væpnede konflikter oppstår, og det kan være vanskelig å forklare hvorfor. Nedenfor er det noen stikkord og begreper som en bør forholde seg til om en ønsker å forstå hvordan en konflikt blir en krig.

Det finnes ulike typer konflikter og kriger, og hvis en skal si noe om hvorfor det blir krig må en først se hvilken type konflikt det er vi ønsker å analysere.

I følge konflikt barometeret til Heidelberg Institute  var det 20 begrensede kriger og 18 kriger i 2016. Av disse mente de at 25 var borgerkriger, 7 var på et undernasjonalt nivå (det vil si at det er en intern konflikt mellom to eller flere grupper uten at staten/myndighetene er en part i krigen) og 6 var mellom to eller flere stater. Ofte har eller får borgerkriger også internasjonale forgreininger, men en kan trykt si at de aller fleste av dagens kriger er interne konflikter, eller borgerkriger.

Hvorfor blir det borgerkrig

Generelt kan en si at årsaken til disse krigene er at noen grupper innenfor statens område bestrider eller godtar ikke at myndighetene har makten innenfor dette territorium. En av de mest brukte definisjonene på en stat er Max Weber sin definisjon, at en stat har monopol/enerett på legitim/godkjent bruk av vold innenfor et territorium. Oppstår det en borgerkrig betyr det at en gruppe bestrider eller utfordrer denne legitimiteten, og at staten har ikke nok autoritet eller makt til å hindre at gruppen bryter statens voldsmonopol. Nedenfor er det beskrevet noen årsaker til at dette skjer.

- Konfliktlinjer
 Det må være en konflikt som er alvorlig nok til at statens legitimitet bestrides, og at det mobiliseres til væpnet motstand. Det kan for eksempel være splid rundt emner som; etnisitet, region, økonomi og ulikhet, ideologi, kultur, religion, naturressurser. Oppstår det en borgerkrig vil en ofte se en kombinasjon av flere slike konfliktlinjer (sammenfallende konfliktlinjer). Noen studier har for eksempel funnet at samfunn med mange etniske grupper ikke nødvendigvis har større risiko for utbrudd av borgerkrig, men hvis det også er økonomiske, eller forskjeller på den politiske-makten til gruppene, så øker muligheten for at det bryter ut borgerkrig.

I Europa så vi utviklingen av nasjonalstater på 1800-tallet. De europeiske statene har i stor grad vært modell for de nye statsdannelsene i kjølvannet av kolonitiden. En slik stat kan fort få problemer hvis den omfatter ulike etniske grupper med nasjonale ambisjoner innenfor grensene, eller andre som ikke føler tilhørighet til den nasjonen som staten, eller sentrum, bygger sin legitimitet og identitet på.

- Ledere og makt
 Stater klarer gjerne å håndtere konfliktlinjer knyttet til for eksempel etnisitet og region, helt til det er ledere eller andre aktører som i en gitt situasjon mobiliseres langs slike skillelinjer for å oppnå eller styrke sin makt.

- Svake stater
Noen stater kan mangle institusjonalisert fredelige kanaler for å løse slike konflikter som opposisjon godtar. Det kan for eksempel være politiske valg eller domstoler. Samtidig har gjerne staten ikke tilstrekkelig kontroll over samfunnet til å bruke makt for å hindre at det utvikler seg væpnede motstandsgrupper.

- Ressurser
 Opprørsgruppene må ha tilgang til våpen, rekrutter, andre ressurser og gjerne eksterne allierte. Kampen om kontroll eller tilgang til verdifulle naturressurser  er ofte også en av årsakene til voldsbruken (en konfliktlinje). I Afrika har begrepet voldsentreprenører vært brukt om noen av opprørsgruppene, særlig i Kongo. Tilgang til ressurser og penger var også en av årsakene til at ISIS satset på å kontrollere et større territorium.  

 Volds- og krigsprofitører
 Av og til kan en se at konflikter borgerkriger får en egen dynamikk. Voldsbruk fører til mer hat mellom gruppene i konflikt, og det er ofte aktører, både ledere og soldater, som baserer sin støtte, karriere eller livsgrunnlag på konflikten og bruken av våpen. Særlig i Afrika har en sett opprørsgrupper som har mer til felles med mafia eller kriminelle bander enn en opprørsorganisasjon med ideologiske eller politiske målsetninger.

Smitteeffekt
Noen forskere har funnet at den største risikoen for at det skal bryte ut væpnet konflikt i et land, er at naboen har en. Opprørsorganisasjoner bryr seg sjelden om landegrenser, og ofte ser en at en krig fører til at menn med våpen krysser grenser. En har særlig sett dette i Afrika hvor statene er svake og har liten kontroll med grensene.

Mellomstatlige kriger

Mange borgerkriger blir en arena hvor stormakter eller naboland kjemper en såkalt stedfortrederkrig, men krigshandlinger mellom styrker fra to stater har vært sjeldne de siste ti-årene. USA sitt angrep på Irak er ett av få eksempler. Det er kanskje enda vanskeligere å gi en generell forklaring på hvordan konflikter mellom stater utvikler seg til en krig enn en borgerkrig. Slike kriger er ofte knyttet til konflikter om; territorium, ressurser, sikkerhetsspørsmål, internasjonale makt forhold og/eller en eksisterende internkonflikt som fører til intervensjon fra andre stater. I dette svaret kan du lese mer om bakgrunnen for at USA angrep Irak .

Google+