/**/ Hopp til hovedinnhold

Utfordringer for demokratiet

Utfordringer for demokratiet

Hvilke utfordringer står demokratiet ovenfor? Drøft spesielt minoriteters stilling.

I Norge har vi stortingsvalg hvert fjerde år. Slik sikrer vi at borgerne er med og bestemmer hvem som har makt og styrer landet. Det er nesten ingen i Norge som bestrider de folkevalgte sin rett til å styre landet, alle godkjenner det demokratiske systemet, eller folkestyret. Det vil si at systemet og de som bestemmer har legitimitet. Norge er blitt rangert som verdens mest demokratiske land i 2016 . Det betyr at det kanskje ikke er så lett å få øye på eventuelle utfordringer for demokratiet i Norge.

Det er to typer utfordringer vi kan se etter:

  • Svekket oppslutning og tillit til det demokratiske systemet.
  • Styresettet blir mindre demokratisk og effektivt. 

Eksempler på utfordringer som blir nevnt i forbindelse med demokratiet i Norge er blant annet minoriteters stilling, lav valgdeltagelse, globalisering, manglende tillit til systemet og lobby virksomhet. Les mer på disse sidene:

I mange andre demokratier er styringsformen truet i større eller mindre grad. Av og til kommer trusselen fra de som sitter i makt posisjoner, av og til fra en opposisjon eller minoritet som ikke kommer til gjennom et demokratisk system. Ofte vil det henge sammen. Av og til kan trusselen være så alvorlig at de oppstår voldelige opptøyer, eller til og med borgerkrig . Vi kan lære mer om demokratiet og systemets utfordringer ved å se ut over Norge sine grenser. 

Utfordringer for demokratiet som styreform

I de fleste stater er demokrati normalt en god styreform for å sikre at de som styrer staten har legitimitet. Ikke bare ovenfor egne borgere, men også internasjonalt kan det være nyttig for mange statsledere å peke på at en har fått et mandat fra befolkningen. Det var en gang en afrikansk statsleder som sa at valg bare var en oppvisning for bistandslandene.

I motsetning til i Norge er det er ikke alltid en selvfølge at valg og demokrati sikrer legitimitet og stabilitet. Det kan være lettere å få øye på demokratiets utfordringer i andre stater.

I noen land står mye på spill når statsledere skal velges, regjeringsmakt kan bety tilgang til store rikdommer og tilgang til naturressurser som skal deles ut til støttespillere . Som taper av valget kan en kandidat og hans gruppering stå igjen med veldig lite, og etniske minoriteter kan stå helt uten innflytelse. Har denne minoriteten også tilknytting til en region og tilgang til våpen kan kan resultatet bli et væpnet opprør.  I mange nye demokratier kan vi se at den tapende part bestrider valgresultat:

Valgfusk og manipulering

Av og til kan det være god grunn til å tvile på at det offisielle valgresultatet representerer folkeviljen. Det er mange måter å påvirke et valgresultat gjennom lite demokratiske midler. 

Alt fra direkte valgfusk med stemmesedler og opptelling, undertrykking av presse og informasjonsfrihet til  manipulering av valgprosessen med for eksempel gerrymandering . Det betyr at en trikser med valgkretser for å gjøre det mer sannsynlig at en kandidat/parti vinner flest mulig kretser. En kan også innføre andre typer reguleringer som gjør det vanskelig for deler av befolkningen å stemme. 

Når et valgresultat blir slik som i Kazakhstan, med 98 % av stemmene for den sittende president kandidaten og valgdeltagelse på  95 %, så kan det være grunn til å tvile på hvor demokratisk valget har vært. Det kan likevel fungere for å gi presidenten legitimitet, på papiret.

At borgerne av at land velger en lovgivende forsamling og eventuelt en president, eller indirekte en statsminister, er kjernen i et demokrati, men det er langt fra nok. I et velfungerende demokrati bør finnes andre kanaler for å påvirke beslutningstakere, og valget må være fritt og rettferdig. En fri presse, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet er andre viktige ingredienser av et fungerende demokrati. 

Andre styreformer

Andre stater har formelle og konstitusjonelle begrensninger på folkets valgmuligheter, som for eksempel Kina og Iran, og i noen land, som i Saudi Arabia har de ingen nasjonale valg. Disse landene har andre styreformer, andre former for legitimitet.  Det kan være gjennom regler, konstitusjon og byråkrati i Kina, åndelige og religiøs i Iran, arv og monarki i Saudi Arabia og en kombinasjon av arv og byråkrati i Syria. En finner mange begreper som skal beskrive ulike styreformer , noen av dem er teknokrati, teokrati, autokrati, oligarki. Det er ikke alltid lett å plassere en merkelapp på et regime og utelukke andre. 

 Maktfordeling og minoriteters rettigheter

Tidlig i demokratiet sin historie så en utfordringer knyttet til begrepet Tyranny of the majority, eller flertallets tyranni , og muligheten for at valgte ledere kan misbruke sin makt. En burde hindre at et flertall misbrukte posisjonen i forhold til mindretallet. Derfor la de som for eksempel formet grunnloven til USA inn en del regler og lover som skulle sørge for maktbalanse og hindre at viktige avgjørelser som truet andre borgere sine grunnleggende rettigheter ble tatt av et simpelt flertall (mer enn 50 %). Det var riktignok ikke alle som ble definert som borgere enda, og det var så som så med rettighetene til for eksempel slaver og indianere. 

Hvis en ønsker å gjøre endringer i grunnloven og konstitusjonen, eller rammeverket for demokratiet, er det i de fleste demokratiske styreformer nødvendig med et 2/3 flertall i parlamentet.

Et velutviklet demokrati har normalt også ulike begrensninger på de valgte lederne sin makt. Det kan være regler som sikrer maktfordeling mellom ulike institusjoner. Det vil ofte være en form for maktfordeling mellom en folkevalgt forsamling som bevilger penger og vedtar lover, en regjering som står bak de utøvende funksjonene til staten, og et uavhengig rettsvesen som kan påse at ikke bare folket følger lover og regler, men også at de folkevalgte og regjeringen følger landets lover. En annen institusjon som Trump ofte angriper er pressen, eller det en ofte kaller for den fjerde statsmakt.

Det er også ofte lover i konstitusjonen som begrenser makten til en statsleder, for eksempel med å sette en grense for hvor mange valgperioder en president kan sitte.

Det er viktig at et demokrati har lover og regler som beskytter minoriteter og individer sine rettigheter, sikrer det sivile samfunn og opposisjonen innsyn og innflytelse, og lover som beskytter en fri presse og ytringsfrihet .

 

Valgordninger

Valgsystemer og demokrati finnes i mange former. I Norge har vi et parlamentarisk system og indirekte demokrati. Folket velger representanter til nasjonalforsamlingen, representantene er organisert i politiske partier. 

Partiene oppstod ofte på grunn av historiske prosesser og konflikter som førte til at ulike interesser og bevegelser i samfunnet ble organisert gjennom politiske partier. De politiske partiene går til valg på et partiprogram som sier noe om hvilken politikk de ønsker å føre. I Norge er det ganske stor enighet om de viktigste trekkene i politikken, i andre land kan det være sterke konflikter mellom partier og grupper i samfunnet.

Det er mange ulike måter å organisere slike valg på, og de ulike ordningene kan påvirke valgresultatet. Hvilke valgsystemer en har kan være et resultat av spesielle utfordringer landet har for sin styreform, men valgsystemet kan også føre til utfordringer for demokratiet. Les mer her Valgordning - forholdstallsvalg og flertallsvalg  

Google+