Hopp til hovedinnhold

På hver sin klode, 730 meter over havet

Herr og fru Obstfelder på hver sin klode på Nilsebu

Dikteren Sigbjørn Obstfelders havari i Ryfylkeheiene ble til friluftsteater i august.

August 1899: Sigbjørn Obstfelder og hans danske kone Ingeborg er på tur. Obstfelder skal til fødebyen Stavanger, som han hadde et så komplisert forhold til. De drar ikke til sjøs eller langs kysten, men over fjellet, til fots.

Uvær i høyfjellet

Å gå fra Setesdal til Ryfylke er en drøy tur for de fleste, men Obstfelder hadde tilbakelagt store deler av Sør-Norge og Europa til fots. Ingeborg var mindre fjellvant, og ingen av dem var kledd for strabasene.

Obstfelder Nilsebu

Midtveis på heia blir ekteparet Obstfelder overrasket av dårlig vær. Forkomne og våte blir de funnet av Ryfylke-bønder og tatt med til Nilsebu, som ligger på heia innenfor Lysebotn. Ingeborg var lettere euforisk og kvitterte med franske arier, lykkelig over å ha blitt funnet i live. Dikteren Sigbjørn var heller medtatt og apatisk og hadde langt mindre energi enn sin ti år yngre danske kone. 

Urpremiere i sommersol

Hvordan var møtet mellom kunstnerparet og sauesankerne? 27. august hadde "Herr og fru Obstfelder på hver sin klode på Nilsebu" premiere på - selvsagt - Nilsebu. Til sammen hundre mennesker fikk med seg den vanskelig tilgjengelige - i alle fall fysisk - urpremieren på vollen utenfor Turistforeningens hytte. Torfinn Nag har skrevet og regisserte stykket.

Obstfelder Nilsebu

Belønningen var desto større: Skuespill og mini-konsert med sopran Berit Mæland i strålende solskinn. Skuespillerne fikk smake samme vær som Obstfelder-ekteparet på prøvene.

- I går var det nesten sånn at vi trodde vi måtte avlyse. Vi sto i storm og regn, og det var så kaldt. Men jeg tenkte: Det er meningen at vi skal gjøre dette, og det er jo helt magisk i dag, sa Berit Mæland. Som dansk-snakkende operasanger var hun et selvsagt valg i rollen som Ingeborg Obstfelder. Marko Kanic spilte Sigbjørn Obstfelder. De andre rollene ble besatt av Sigve Shelbred, Morten Hetland, Tom Reidar Bratteli og Oddbjørn Olsen.

Obstfelder Nilsebu

Obstfelder-helgen på Nilsebu var et samarbeid mellom Turistforeningen og Sølvberget, i forbindelse med 150-årsjubileet for dikterens fødsel. De nitti tilskuerne hadde selvsagt kledd seg bedre enn Obstfelderne gjorde for 117 år siden, og gikk den fire timer lange turen fra demningen ved Nilsebuvatnet til turistforeningshytta.

- Helgen har vært en stor opplevelse på alle måter. Magisk var et ord som gikk igjen, og alle som var med på forberedelsene, skuespillerne og publikum bidro til at helgen ble helt fantastisk, sier prosjektleder for Obstfelder-jubileet, Marita Aksnes.

Sølvberget-sjef Marit Egaas tenker allerede framover mot nye arrangementer over samme lest.

- Ja, det frister til gjentakelse. Vi skal evaluere sammen med Turistforeningen, og da skal vi også lufte ideer for videre samarbeid, sier hun.

Obstfelder Nilsebu

 

Obstfelder Nilsebu

 

Obstfelder Nilsebu

Kultur og natur lokket

Kombinasjonen av tur og natur var det som traff blant annet Margit Anne Vegstein. Hun ble lokket med av venninnen Ingrid Eftestøl, og kom reisende fra Oslo for å få det med seg. Ingen kunne se det på henne, men turen til Nilsebu var faktisk hennes første fjelltur og telttur på lenge. Å kombinere vandring og kulturinnslag ga mersmak, og hun varsler at Obstfelder-diktsamlingen neppe får stå i fred i bokhyllen når hun kommer hjem.

- Jeg kommer til å fortelle alle om dette, sier hun og nikker for seg selv på returens siste matpause. 

- Jeg skal kontakte Oslo Turistforening når jeg kommer hjem. Kanskje de har noe lignende?

Hvorfor liker folk kombinasjonen av natur og kultur? Obstfelder-sjef Aksnes gir siste ord til hovedpersonen.

- Naturen byr på flotte omgivelser, samtidig vet man aldri helt hvordan omgivelsene blir, for været spiller alltid inn. Jeg tror naturen og været er det som gir det en magisk faktor, og ikke minst blir folk i så godt humør når de kommer ut og opp på fjellet. Obstfelder sier det kanskje best selv:
"Den, som ene har vanket om i norsk hei og talt med fjeldets ånd, den, som ene har siddet ved fjeldtjernene mod kveld og lyttet til lommenes skrig, den, som ene har ligget på Listeren eller Jæderen ved havets bred under tordenveir, han glemmer det aldrig."

Se innslag på NRK.

 
Google+